﻿<?xml version="1.0" encoding="utf-8" ?><Search><Pages Count="20"><Page Number="1">issn 0801 - 7514 ----------------------------------- norsk slektshistorisk forening ---------------------------------- medlemsblad kurs i gotisk skrift se s. 5 korrespondansekurs i gotisk skrift se s. 6 i i nr. 1/93 - 7. årgang i ----------------------------------- www.genealogi.no</Page><Page Number="2">utgitt av: norsk slektshistorisk forening postadresse: postboks 59 sentrum , 0101 oslo besølcsad resse: akersgaten 7 (4.etg), oslo. telefonnr: 2242 22 04 - postgirokonio: 0805 5165212 redaktør: torkel rønold bråthen ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• foreningens styre: niels chr. hjom, formann tore s. falch, varaformann randi bjørkvik terje gudbrandson torkel rønold bråthen varamenn: kirsten julien bodil moum børsting odd karlberg foreningens distriktsrepresentanter. nord-norge: sekretariat: sekretær: mads ramstad erik a. schilbred, pb. 889, 9001 tromsø bergen og omegn: torbjørn pihl , øvre kajfarlien 32, 5018 bergen vestfold og buskerud: james ronald archer , pb . 1046, 3253 larvik sekretariatets postadresse, besøksadresse og telefonnummer er som for norsk slektshistorisk forening, se over. alle henvendelser angående medlemsbladet . norsk slektshistorisk tidsskrift og alle publikasjoner bes sendt unde r denne postadressen . biblioteket i akersgaten 7 (4. etg) i oslo er åpent hver tirsdag fra 10 til 13 og hver torsdag fra 18 til 20. åpningstiden gjelder ikke i sommerferien mellom ca. 20. juni og 20. august. og heller ikke i påske- og juleferien. biblioteket inneholder foreningens samling av bøker. tidsskrifter m.m. og er ulstyn med kopieringsmaskin og leseapparat for mikrokon. her kan man også i en viss utst rekning få kjøpt foreningens publikasjoner. anetavler o.a. 2 www.genealogi.no</Page><Page Number="3">lnnholdsfonegnelse medlemmer kan ved skrifte/ig henvendelse til sekretariatet (se postadressen ovenfor) eller ved besøk i biblioteket få kjøpt følgende anetavler: "slekten vår", anetavle på gul bunn med grønt løvverk, ca. 62 cm lang og ca. 50 cm bred, med avsatt plass til probant og probantens aner til og med femte generasjon. pris kr. 40,00. anetavle på hvit bunn , ca. 60 cm lang og ca. 44 cm bred . med avsatt plass til probant og probantens aner til og med sjette generasjon. pris kr. 20,00. ved forsendelse kommer pristillegg på ca. kr. 20 pr. emballasjeenhet (rull) samt porto. innholdsfortegnelse har du hørt... ....... ....• .. . ...... ........ ................... .................... ............. 4 kursvirksomhet....................... ............................. ...... ........ ........... 5 bestanden av lokalhistorisk litteratur i nsfs bibliotek ... ........................................ ...... .............................. 7 nytt fra sekretariatet ....... .. .................. ... ..... il "det var før det" . arkivbesøk rundt 1960 av terje gudbrandson ............... ........ .................................. .... .. . ......... j4 elias blix og benkestok·slekta av torbjørn seiring .............................................. ........ ...................... 15 svar på spørsmål og anmodninger om slektsforskningsbistand av jan ivar kristiansen ........... ......................... ... . . .............. ....... ........... 16 kort oversikt over historien til genealogisk datasentral , ringerike 19 3 www.genealogi.no</Page><Page Number="4">har du hørt at ... har du hørt at ... ... østfold historielag er i ferd med å bygge opp et register som mange vil få glede av. registreringsprosjektet heter "innvandring til østfold 1850-1910." kommune fo r kommune skal behandles, og når alt er ferdig skal det bli et stort fellesregister over alle svenskene som kom til østfold i perioden. ... gerhard b. naeseth, den kjente norsk-amerikanske direktøren for vesterheim genealogical center i madison usa, har kommet med det første av fem bind i serien "norwegian immigrants 10 the united states 1825-1850". det første bindet er for årene 1825- 1843. det er på 390 sider, og kom ut sommeren 1993. bindet kan bestilles skriftelig gjennom nordmanns-forbundet, rådhusgt 23 b, 0158 oslo. som overflatepost koster bindet kr. 251.- og som flypost kr. 357,-. ... monnoneme eller jesu kristi kirke av siste dagers hellige har åpnet tretten slektshistoriske sentre i norden. de har mye materiale på mikroftlm og mikrokort, og store samlebanker med registreringer. de holder åpent bare noen dager i uken , så ta kontakt på forhånd. slektshistorisk senter, hekkveien 9 , 0571 oslo til 22 38 43 14 slektshistorisk senter, elling holstgt. 13 , 3022 drammen til 32 82 29 43 . . statsarkivet i bergen arbeider med å registrere kirkebøkene for bergen by fra 1663 til 191 1. det er fl ere hundretusen registreringer, og så snart prosjektet er mer tilgjengelig for oss skal vi skrive om det. ... fylkesarkivet i sogn og fjordane i samarbeid med de enkelte kommunene registrerer alle kirkebøkene og folketellingene i fylket. arbeidet e r i gang i 25 av 26 kommuner, og hittil e r 500.000 navn registrert. når arbeidet e r ferdig vil trolig 1.100.(x)() navn være lettere tilgjengelig for oss. til emigrantjubileet i 1994 har utflyttingslistene for alle kommunene fra 1817 til ca. 1910 blitt bearbeidet. i første omgang blir ni operative databaser opprettet i 1994 for lokal bruk på kulturkontor eller bibliotek i fylket. . riksarkivet i oslo arrangerte slektsforsker-dager i høst? statsarkivarene sandberg og stoa holdt foredrag, og etter lunsj var det poster der enkelte kilder ble presentert. arrangementet var en oppfølging av fjorårets vellykkede jubileumsfeiring, og etter oppslutningen å dømme kan det med hell arrangeres igjen. familien henzberg. dens slektshistorie ved utgangen av det tyvende århundre, oslo 1992. 120 sider, 70 bilder. isbn 82-9926 18-0-5. kr. 200. boken viderefører, og på noen punkter supplerer tidligere historie i nils hertzberg: "familien hertzberg. dens opprinnelse og slektshistorie", oslo 1932. den nye boken kan skaffes hos maren hertzberg erichsen, jonsrudvn l d, n-0274 oslo, tell 224308 63. 4 www.genealogi.no</Page><Page Number="5">norsk slektshistorisk forening kurs i gotisk skrift i foreningens lokaler akersgaten 7, 4.etg kursstart: onsdag 2. mars 1994 kurset ledes av medlemmene i styret, og går over seks onsdagskvelder fra 18 30 - 21 00 . forskjellige skrifttyper fra perioden 1600 - 1850. pris: medlemmer 600,- andre 800,- betales til postgirokonto 0805 5165212 kurs i gotisk skrift skriftlig påmelding innen 16. februar 1994 til norsk slektshistorisk forening, postboks 59 sentrum, 0101 oslo. 5 www.genealogi.no</Page><Page Number="6">korrespondansekurs i gotisk skrift norsk slektshistorisk forening korrespondanse kurs i gotisk skrift seks brev med oppgaver og informasjon. skriftprøver fra perioden 1600 - 1850. veiledning og korreksjon ved medlemmene i styret. (ingen retting i perioden juni - august) pris: medlemmer 650,- andre 850,- porto er inkludert. betales før kursstart til postgirokonto 0805 5165212 skriftlig påmelding fra 16. februar til norsk slektshistorisk forening, postboks 59 sentrum, 0101 oslo. 6 www.genealogi.no</Page><Page Number="7">bibliotekets bestand bestanden av lokalhistorisk litteratur i nsfs bibliotek. oslo "det gamle christiania", tredje omarb. og utvidet 1924, 1624-1814. "oslo under eikaberg" , 1950. akershus "akersgårder" , 1947. "aurskog og blaker", bind l, 1961. "husmannsplasser i bærum", del i og 2. 1988 og 1991. "eidsvolds bygdehistorie", bind i og il, 1941. "fra linderud til eidsvolds verk", bind l, 2,3, og 4, 1946-1985 . . "bygdehistorie for fet", bind 1-4, 1980-1991. "løken i fet", 1935. "lørenskog", bind l og 2, 1960 nytt opptrykk 1984 og bind 2 1956. "nesoddens historie", 1979. "oppegård komm. historie", 1965. "romsås", 1974. "rælingen", 1989. "skedsmo", bind l, 1929. "sørum herred", bind i, 1942, nytt opptr. 1972, bind 2, 1961. østfold "askim", bind l, 2, 3 og 4, 1965·87-87 og 1989. "fredrikstad bys historie", bind 2 og 4, 1964 og 1987. "glemmen" , 1962. "heggen og frøland", bind l, 1965. "hvaler", bind l og 2, 1980 og 1981. "kart og navnebok over rømskog" 1984. "kråkerøy",1957. "moss bys historie", bind l og 2, 1984 og 1989. "nedlagte boplasser i rødenes" , 1991. "skjeberg", bind l og 2, 1949 og 1982. "tune", bind l, 2, 3 og 4, 1980-88-78 og 83. "varteig", 1956. 7 hedmark "eidskog", bind 2 og 3, 1985. "elverum", bind 1-2, 1922/14. "engerdal", bind l, 2 og 3, 1981. "folldal", bind 3, 1980. "grueboka" , bind 1,2 og 2', 1948, 1949 og 1948. "hamars historie", 1048-1949, 1949. "kvikne", bind l og 2, 1952 og 1951. "nord-odal", bind 2,3 og 4, 1971-73 og 1977. "odalsboka" inntil 1819, feuesbind for nord- og sør-odal, 1966 . "opstad i vang", 1960. "rendalen", bind l og 2,1983 og 1988. "sollia". bind l, 1989. "solliens historie", 192 1. "stor-elvdal", 1975. "sør-odal", bind 1,4,5 og 6, 1971-79-87-90. ''tynset'', bind 2, 3 og 4, 1973-77 -88. "vang", bind 1-3, 1985-1991. "vinger og eidskog", bind l, 2, 3 og 4, 1972-75-77-1965. "våler", bind l og 2, 1981. oppland "fron", bind l, 1949. "gausdal", bind l, 2, 3, 4, 5 og 6,1987-89-90-88-91 og 1992. "hadeland", bind 4, 1953. "sør-aurdal", bind a, b, c og d, 1987-88-90 og 1992. "valdres", bind a, b og c, 1985-90-91. "oyer", bind l, 2, 3 og 4,1958-60-68 og 1980. buskerud "flesberg-boka", bind l og 2, 1981-1990. "folk og fortid i hol", hefte 1-8, 1954-1982. "gol", bind 3, 4, 5 og 6, 1986-88·89-1990. "hemsedals sleklshistorie" 1963-1975 , 1976. www.genealogi.no</Page><Page Number="8">"hol", bind 1-8, 1969-1982. "hurums historie". bind 1 og 2. 1963-69. "hønefoss . byens historie". 1915 . "kongsberg fra grunnlegging til storhetstid", 1977. "kongsberg som bergkoloni, bergstad og kjøpstad" 1624-1924, bind i og 2, 1924. "krødsherad", bind l, 2 og 3,1974,1976 og 1976. "liers historie", bind l , 2, 3. 4, 5, og 6, 1953-63-75-77-62 og 1969. "modums historie", bind 2 2 , 1941, nytt opptrykk 1977, bind 3, 4, 5, 6, og 7 , 1957-55-69-73-76. "nore-uvdal", bind i, 2, 3, 4, 5 og 6, 1970-årene. "nesboka", 1981. "rollag", bind i, 2 og 3, 1988. "sandsvær-saga", bind 1-1973 og bind 2-1913, nytt opplag 1988. "sandsvær-slekter", 1981. vestfold "botne" , bind i, 2 og 3,1978,1960 og 1967. "hedrum", 1913. "hedrum", bind i, 2 og 3, 1982, 1978 og 1979. "holmestrand" , første del 1907, tredje del l og 2, 1929 og 1928 (med mangler). "horten" , 1960. "lardal" , bind i, 2 og 3, 1978, 1973 og 1976. "nøtterø", 1922. "nøtterøy i 1800-årene", 1986. "nøtterøy", bind i og 2, 1973 . "sandar", bind l, 2 og 3, 1978, 1980 og 1985. "sandeboka" , 1939. "sandhered", 1918. "stavern-slekter", 1990. "stokke", bind i, 2 og 3, 1978 , 1983 og 1988. "strømms historie", bind l og 2, 1951 og 1951. "svelvik.s historie" , 1945. "tjølling", bind i, 2 og 3,1974,1970 og 1972. "våle", bind 2 og 3, 1985 og 1985. 8 telemark "bamble", 1968. "flåbygd" , 1978. bibliotekets bestand "gjerpen" sydlig del 1600-1900, 1941. "gjerpen", bind 1-3, 1971, 1978 og 1985. "lunde soga", bind i og 2, 1921 og 1984. "nissedal", bind l og 2, 1976 og 1978. "nokre ættar i lunde", 1986. "rjukan fra 1920-1980", 1984. "sannidal og skåtøy", bind 3, 1953. "siljan", 1969. "siljan-billeder", 1989. "tinn soga", bind l og 2, 1926 og 1942. aust·agder "dybvåg", bind l og 2, 1958 og 1959. "frå hverdagslivet i øvre gjerstad", 1979. "gjerstad", hefte 1-9, 1963-1991. "hisøybilleder" , bind i, 2 og 3, 1980, 1981 og 1971. "lauland, hornes og faret", 1936. "nedenæs, stamtavler, vesenllig fra øvre nedenæs", 1982. "trekk av stokkens historie" 1600-1962, 1980. "øyestad", bind i og 2, 1981 og 1981. "åmli", bind i, 1977. vest-agder "feda", 1980. "fjotland", uten år. "flekkefjords historie", 1942. "hægebostad", 1975. "hægelandsboka" bind 1 og 2, 1964 og 1967. "konsmo", bind 1 og 2,1964 og 1967. "kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider", 1-12, 1956-85. "kristiansands historie" , bind l, 2 og 3, 1973, 1974 og 19.. "kvenåsens krets i fjotland", 1980. "kvinesdal" en krønike, 1984. "kvinesdal", del i og 2, 1964 og 1965. "lista", sikter, 1976. "listaboken", bind i, 2 og 3,1980,1981 og 1987. "nes herred" . bind l, 2 1 , 2 2 og 3. 1980 , 1988, 1988 og 1983. "oddernes", 1968. www.genealogi.no</Page><Page Number="9">"randesund", 1981. "sirdal", bind l , 2, 3, 4 0g 5, 1980,1987, 1988 , 1988 og 1992. "tveit" , bind l og 2, 1951 og 1967. "øvrebø-boka", bind 1 og 2, 1951 og 1967. rogaland "bjerkreim", 1932. "finnøy", l. bind , 1993. "forsandboka", bind l', l ' , 2 og 3,1981 , 1981, 1985 og 1989. "gjesdal", bind l og 2, 1989. "hetland", bind l og 2, 1989. "hjelmeland i ryfylke" , uten år (auklands-ætta). "høyland", (1952) 1987, register 1987 . "haa", bind l , 2 og 3, 1971 , 1972 og 1975 . "jelsa", bind l og 2, 1967 og 1981. "jæren", bind l, 1939. "karmøy", bind l , 2, 3, 4 og 5, 1979, 1980, 1985, 1982 og 1991. "klepp", bind l og 2, 1990. "lunds historie" , bind l og 2, 1987 og 1986. "randaberg". bind l , 2 og 3, 1983, 1984 og 1988. "rogaland" , biografier og æuelisler, 1948. "sandnes &amp;jennem 100 år", bind 1,2 og 3, 1964, 1965 og 1972. "sandnes". det eldste . 1935, "sola", 1974. "sola og madla" , bind l , 2 og 3,1980 , 1983 og 1983. "stjernarøy" , bind l , 1972. "strand" , bind l og 2, 1991. "suldal ", bind l og 2, 1972 og 1981. "time", 1973. "tysvær", bind l og 2, 1990. "va..," , 1984. hordaland "alenfit" , bind l , 1968. "bergen", 1814-1914. bind 3. uten år. "bergens by i svundne dager". 1935 . "evanger-boka". bind l og 2. 1982 og 1984. "fjell ", 1970. 9 bibliotekets bestand "fusa, hålandsdal . suandvik: ". bind l , 2. 3 og 4, 1961 , 1967, 1967 og 1967. "granvin" , bind 3, 1986. "kinsarvik",1931. "kvinnherad", 1924. "kvinnherad" , bind l , 2, 3 og 4. 1972, 1987 , 1988 og 1991. "odda, ullensvang, kinsarvik", bind l , 2. 4' ,4', 5' og 5',1963-62-71-71-74-74. "oppheim sokn", 1980. "os", bind l, 2 og 3, 1932, 1938 og 1941. "skånevik soga", bind l, 2, 3 og 4, 1981, 1984, 1988 og 1990. "ullensvang" , 1936. "ulvik", (1915), videreføring 1983. "vaksdal" , bind l , 2, 3 og 4, 1981,1974, 1965 og 1987 . "voss",1971. "voss og vossingar ", hefte 1 og 2, 1940 og 1942. "01en", bind 2 og 3, 1986. sogn og fjordane "adelige sædegaarde i sogn", 1911. "askvoll", bind 2' , 2" og 3, 1971, 1972 og 1987. "bremanger", bind l, 1969. "eid og homidalen", bind 2 1 , 1953 . "flora" til 1801 , 1980. "hornidal " bind 1-7, 1985-1991 , hefter m,m. "homidal", nordfjord, ætteliste for kvar gard i bygda , 1989. "hyllestad" , bind l. 1990. "legangerske optegnelse r" 1621-1665 , 1945. "lærdal ", bind l og 2, 1987 og 1990. "nordfjord" , bind l og 2, 1973 og 1974. "vik i sogn" , bind l , 2, 3' og 3' ,1951, 1956 , 1957 og 1958. "årdal", bind l , 2 og 3, 1971, 1978 og 1985 . m0re og romsdal "aukra", bind l. 2, 3 og 4. 1987. "averøy" bind l , til 1500, 1979. "fræna", gamalt frå·, 8 hefter, 1981 -1991 . "gaular", 1990. www.genealogi.no</Page><Page Number="10">"kværnes gamle prestegjeld", 1975. "kværnes prestegjeld", 1879 . "kyrkjebø", 1949. "ne,set", bind 2, 3, 4, 5, 6 og 7, 1974 , 1975,1977,1985.1990 og 1991. "rindal" , bind l, 2 og 3, 1964, 1966 og 1967. "smøla", bind 1-4, 1981-83-89 og 1989. "stangvik", bind l, 2 og 3, (1953) 1981 , ( 1954) 1982, (1953) 1981. "stordalsoga" fram til 1920, 1989. "sunndal,boka" , bind 1-7 , 1965, 1966, 1967, 1968 , 1981 og 1984. "surnadal", bind l, 2 og 3, (1947) 1980, (1947) 1980, (1947) 1981. "surnadal ", bind l og 2, 1966 og 1968. "syvde sogn", 1983. "tresfjord", bind l og 2, 1973 og 1977. "tustna", bind 1, 2 og 3, 1986. "ulstein og hareid", bind 3, 4, 5 og 6, 1982, 1982, 1985 og 1985. "vanylven", bind l og 2, 1957 og 1981. "vatne", bind l og 2, 1983. "vigra-slekter", 1987. "ørskog gjennem tidene". bind 3, 1990. "ørstad-slekter", 1982. "asskard", 1987. sør.trøndelag "buvikboka", bind l og 2, 1977 og 1980. "børsaboka", bind l og 2. 1983 og 1987 . "klæbuboka" , bind 2, 1973. "lensvikboka" ti l 1940, 1949. "rennebu" , bind 1-4, 1983, 1985,19860g 1989. "rørosboka" , bind 4 og 5. 1974. "saunaboka" , bind l og 2, 1976 og 1978. "trondhjems bys historie", bind 1-4 , 1956 , 1962, 1955 og 1958 . "tydal", bind 2, 1991. "ør1and,boka" , bind l og 2, 1986 og 1988 . "åfjord og jøssund" , bind l og 2 (1956) 1986, (1956) 1986. nord.trøndelag "beitstad og malm", 1975. "flatanger-boka", 1987 . "lnderøy-haugum". 1962. 10 bibliotekets bestand "inderøy-boka", bind 12 , 1973. "malmboka", bind l . 1964 . "meråker", bind i og 3, 1987 og 1991. "namdalseid", (2 .etg) 1985. "nam'kogan", bind 1-5 , 1984, 1985, 1986, 1987 og 1987. "nærøy" , bind 1-5 , 1980, 1987, 1984 , 1989 og 1991. "røyrvik", bind l og 2, 1981 og 1982. "sparbu og ogndal ", bind l, 2, 4, 5 og 6, 1983-1 984, 1989, 1990 og 1991. "vikna-boka", bind l (1969),2 og 3, uten år. nordland "alstadhaug", bind l og 2,1979 og 1989. "beiarn", historielags årsskrifter, i l stk, 198 1-1992. "beiarn slektsbok", 1979. "bodin" , bind il , p, 2 1 , 2 2 , 2 3 ,1961 , 1961, 1978, 1983 og 1989. "bodø i dansketiden", 1974. "borge og valberg", bind 1, 2 og 3, 1982, 1987 og 1991. "buksnes", bind l og 2, 1984 (opptrykk) og 1984 (opptrykk) (1950). "dønna", 1980. "fauske" , 11 bøke r, 1905-1992. "hamaøy", bind l og 2. 1981 og 1984. "herøy", bind 1-5 , 1969, 1973 , 1974 , u.å, 1988. "hol", 1971. "innstranda i bodø" , 2.bind 4.del, 1992. "leirfjord", 1985. "lødingen, tjeldsund og tysfjord", bind 4, 1990. "narviks historie", bind l og 2, 1953 og 1954. "nordfold", slektsbok , 1985. "ofoten i historie", 2 hefter, 1976 og 1978 . "ofoten" årbok, 1986 og 1987. "rana" , bind l , 2 og 3, 1956, 1964 og u.å. "skjerstad og fauske", bind 1, 1975 . "skjerstad og fauske", bind 1-4, 1978 , 1981, 1985 og 1985. "sortland ", 1990. "sømna", bind l , 1987. www.genealogi.no</Page><Page Number="11">"tjeldsund" , bind }i, 1990. "vefsn", bind 1·4, særb . 1,2 og 3",1974, 1975 , 1977, 1988 , 1990, 1970 og 1973. "værøy", bind 2, 1976. troms "berg og torsken", bind l og 2, 1981 og 1965. "bjarkøy" , (1947) 1980. "engenesboka", 1947. "karlsøy og helgøy", bind l, 2 og 3, 1989, 1990 og 1992. "lauvangen", (1931) 1983. "lyngen", l. del 2, (1976) 1988 og 1980. "malangen og balsfjord", 10 hefter, 1979-1991. "målselv", bind 1,2 og 3, 1976, u.å og 1990. "nordreisa", u. å. "salangen",1951. bibliotekets bestand/nytt fra sekretariatet finnmark "berlevåg", div. hefter 1950, 1953, 1983 og 1984. "hammerfest", bind l og 2, 1973 og 1989. "hasvik efter 1945", 1986. "karasjokslekter" , samiske samlinger norsk folkemuseum, 1989. "kautokeinoslekter" , samiske samlinger norsk folkemuseum, (1952) 1991. "kvalsund" i finnmark, u.å. "kvænangen", fjordfolket, 1985. "loppas historie", 1982. "sørvarangers historie", 1979. "sørvarangerske slekter", samiske samlinger norsk folkemuseum, 1971. "sørøysund", 1983. "vadsøs historie", bind l, 1983. "vardø", bind l og 2, 1989. mange hefter og årbøker fra historielag rundt om i landet m.m. (oversikten er utarbeidet av li! tybring mai 1993, med noen senere tillegg.) norsk slektshistorisk forening. vårt nye bibliotek før 1980 var foreningens boksamling lagret i et kjellerlokale, og fra 1980 til 1993 var vi installert i to værelser på majorstuen. styret har i lengre tid arbeidet for å finne bedre og mer egnede lokaler, og i sommer ble en ny leieavtale undertegnet. flyuesjauet er nå heldigvis over, for med våre flere tusen bøker var pakking, bæring ned og opp og senere ordningsarbeidet er et stort løft. dugnadsarbeidet gikk bra, og glad er vi for hjelpen vi fikk. vi har flyttet til fme lokaler i akersgaten 7; 300 meter fra egertorget ned mot akershus festning . bygården er fra 1899 , og vi har tre lyse værelser i fjerde etasje på tilsammen 75 ml. det er personheis, og i januar 1994 kommer det callinganlegg i porten. til våre tre værelser kommer man inn i det midterste værelset, hvor det i tillegg til kontorplass er garderobe, håndvask og kjøkkenkrok. til høyre, ut mot akersgaten, er det største værelset med balkong ut mot christiania torv. i dette store rommet har vi slektsbøker og bygdebøker, og leseplass for 10·15 medlemmer. til venstre for det midterste værelset har vi et kombinert bibliotek og lagerrom. il www.genealogi.no</Page><Page Number="12">nytt fra sekretariatet i disse lokalene kan vi arrangere møter og kurs for små grupper; les mer om kurset i gotisk skrift et annet sted i medlemsbladet. åpningstidene er ellers som før ved at lif tybring holder åpent tirsdager fra 10.00 til 13.00. og torsdager fra 18.00 til 20.00. i tillegg til ny besøksadresse . har vi også fått ny postadresse og telefonnummer som vi minner om igjen; norske slektshistorisk forening postboks s9 sentrum 0101 oslo nr. 22 42 22 04 sekretæren gaver til foreningens bibliotek foreningen har mottatt fra: enkeltpersoner john bartolr: bodil moum børsting: mathilde ortedahl broch: rune edvardsen: sigurd engelstad: lorentz m. irgens: irma ræder hemmingsson: johan jonassen: odd karlherg: paal w. klaveness: karl u. sanne: ole jacob srhrøder: arvid selle: haakon stang smed..: lir tybring: gunnar christie wasberg: sven wiig : "abc i slektsforskning" av g.c. wasberg. "stasjonsmesteren på lillehammer sivert børsting. aner og etterkommere." (1992) "mathilde og lars oftedahl. etterslekt og aner ." av sissel trogstad (1993) papir til kopimaskin. "biskop herslebs visitasbok 1733-36" (1992) "din oprigtige fader irgens" ved chr. irgens slektsfond (1992) "våra historiska anor. johan christopher ræder 1697-1770." (1991) nst-hefter, "studenten" , "ætt og heim" og slektsnotater fra rogaland. "skanke-ællingar i seljord". avskrift av kirkebok for våler i østfold nr . 1. datadisketter . "sanne family tree" stamtavle (1993) nst-hefler "min slekt. konsangvinitetstavle" (1991) datadisketter "hundreårs handel i nord-norge. l.a. meyer, mo i rana" "larvikslekten bugge, magnusgren inntil 1975" "slægten bugge i danmark og norge" av p.c.b. bondesen (1909) "numedalslågen" o.a tidsskrifter nst- hefter 12 www.genealogi.no</Page><Page Number="13">institusjoner cappelen forlag: nordmanns·forbundet: kjeldeskrift·avdelinga, riksarkivet: riksarkivet: kommuner "innstranda i bodø" "bygdehistorie for fet" "finnøy. gards- og ænesoge" "bygdebok for kannøy, avaldsnes" "liers historie" "bygdebok for syvde sokn" "gard og bygd i sør-aurdal" "gardar og slekter i vang" nytt fra sekrerariatet/smjartikler "lokalhistoriske kilder" av nils johan stoa (1993) "norway in ameriea" bibliografi (1982) "regesta norvegica, bind vi 1351-69" ved halvor kjellberg "håndbok for riksarkivet" (1992) av terje gudbrandson (1992) 2.bind, 4.del. av elbjørg arnesen l.bind og jan erik horgen bind 2-4 (1980-1991) av halvard bjørkvik (1993) l.bind av amvid lillehammer (1991) 5.bind av rolf fladby, ola bjerkås og steffen gausemel (1953-69) 6 bind av haakon m_ fiskaa (1983) l bind av jon ola gjennundsen (1988-1992) 4 bind av anders frøholm (1985-91) 3 bind "det var før det" - arkivbesøk rundt 1960_ av terje gudbrandson "eg synest det stend tjuge ... ". svært lang pause - bare avbrutt av fluene som surrer. så ser hovedpersonen opp, og det hele slås fast: "det stend tjuge!". scenen må ha utspilt seg helt i begynnelsen av undertegnedes karriere som arkivbruk.er. og aktørene var tidligere riksarkivar asgaut steinnes og to andre sentrale navn for oss som har hatt problemer med å la arkivverket være i fred. for en tenåring som helst skulle avdekke brorparten av genealogiens hemmelig– heter før lunsjpausen, gjorde det hele et sterkt inntrykk. tre ærverdige herrer i stille meditasjon over et dokument minutt etter minutt - for endelig å kunne slå fast at jo, det stod tjuge .. 13 episoden kan også tjene som innfallsport til noe svært karakteristisk for arkivenes verden "før sognsvann": det var ikke flere av oss - på noen side av skranken - enn at alle stort sett kjente alle. j en eller annen forstand. det å komme i nærlys på en slik måte, kan jo ha sine sider. men jeg føler meg temmelig sikker på at de langt fleste som virkelig lærte arkivmiljøet å kjenne for noen tiår siden, i dag sitter igjen med mange hyggelige minner. ikke minst gjelder det personalet man kom i kontakt med på riksarkivets lesesal på bankplassen. i ettertid er det særlig to trekk som trer frem: en hjelpsomhet som gikk langt utover det en www.genealogi.no</Page><Page Number="14">rimeligvis kunne kreve, og en omfattende innsikt i det samlede arkivmaterialet - uansen hvilken periode vedkommende ved skranken hadde som spesialområde. statsarkivet i oslo var på denne tiden en helt annen verden. det lå i kortene alt ut ifra lokaliseringen. i bankbygningen i kirkegata tok en uvegerlig et skrin nænnere det pulserende liv. bak glass– ruter kunne en følge travle kontordamer som med imponerende hastighet bak skrivemaskinen gjorde bønder i hallingdal lykkelige med materiale til nye grensefeider . men det betydde så langt fra at stats– arkivet var uten atmosfære. her kom ansatte og arkivbrukere nænnere inn på livet av hverandre. og ble en fø rst godt kjent, stod overraskelsene i kø: ada werring var ikke bare et talent som hyssingknyter, men også en av norges småartikler store tennisstjerner fra mellomkrigsårene - og et organisasjonstalent som nænnest med venstre hånd drev videre sin manns engrosforretning innen papiromsetning. at en kunne bli bedt om å gå i magasinet og selv hente frem det en skulle ha, vil nok avstedkomme rynkede bryn i dag. men i sin tid hadde de ansatte nøyd seg med å samle inn kirkebøkene på lesesalen hver lørdag .. . en tenker sjelden over det positive ved et miljø så lenge det er noe selvsagt. i dag må en til lesesalen i rigsarkivet i københavn for å fmne tilbake til noe av den merkelige kombinasjonen av tradisjonsrikdom og avslappethet som kjennetegnet "tiden på bankplassen" - med den litt søvnige stemningen som kunne råde en varm sommerdag med alle vinduer på lesesalen åpne og de først– nevnte fluene som eneste innslag av lyd. elias blix og benkestok-slekta av torbjørn seiring i nst xxiii skriver den meget dyktige slektsgransker charles ellingsen om proldr.philos. elias blix og hans opphav. i artikkelen mener han å kunne påvise at blix var av den bekjente slekt benkestok fra meløy . han sier blant annal følgende om blix' mor, margrethe christophersdatter, at "bruden stammet fra benkestokslekten, skjønt hennes familie var ikke registrei1 i wilhelmine brandts kjente verk "slægten benkestok" . lenger ute i artikkelen sier ellingsen: "vi har sett foran at professor blix' farsslekt kom fra beiarn og at hans mor var født i gildeskål. gjennom 14 forskning omkring min egen slekt har jeg funnet at blix kognatisk stammer fra en eldre helsøster til elling christophersen, fiskevåg, som vi regner som stamfar for den nordlandske ellingsen-slekt. ved henvendelse til blix' yngste" sønn, revisjonssjef ivar blix, fikk jeg tilsendt en anetavle som en sønn av fotograf helgesen i bodø hadde sendt ham med en anmodning om videre undersøkelse. øverst på anetavlen er anført berte pedersdtr., l 1699, med et notat "steddatter av elling pedersen". dette bekreftet helt mine egne undersøkelsers riktighet, og også wilhelmine brandts antakelser. ivar blix forteller al han husker at frk brandt fortalte at der var så www.genealogi.no</Page><Page Number="15">meget som tydet på at elias blix' forfedre var av benkeslok-slekten, men at det var så vanskelig å få bekreftelse på dette fordi en kirkebok o) var brent. berethe pedersdaner finner vi på side 125 i "slægten benkestok", hvor frk. brandt skriver: "ved skiftet efter stedfaren elling pedersen i 1720 var hun ugift: thi det heder: "berethe pedersdatters tilforne indestaaende og nu udlagte fædrene– samt broders arv bliver under bindes svogers joen andersen forres værgemaal og fonnønderskab, til hun i ægteskab vorder forseet. • til tælnes i gildeskaal, men mandens navn vides ikke; han var død før 1752, thi da boede hun som enke paa telnæs og levede endnu sammesteds ved skiftet efter moderens halvbroder hans hansen berg, nedre-valle, 3/8 1763, og der tilføies: "opholder sig hos christen pedersen paa telnæs". berethe pedersdatter ble omkring 1725 gift med en av stamfedrene til helgesen– slekten i gildeskål, willum helliesen, som var gårdbruker på teines i gildeskål. han var født 1689 og sønn av gårdbruker samme sted hellie pedersen. født 1661. deres sønn helge willumsen ble gift med aase! olsdatter som må være en slektning av ole colbanussen (s. 272 i "slægten benkeslok"), sandvik i gildeskål.--". dette har da charles ellingsen kommet fram til gjennom sine undersøkelser. nå er det bare å bemerke at i det aktuelle tidsrom har man ingen mulighet for verifisering gjennom kirkebøker. den aktuelle kirkeboka for tiden ca. 1720 - 1765 er borte, og en må da vende seg til andre kilder for om mulig å finne fram til den riktige sammenheng. og kilden i dette tilfelle er skifte– protokollene. år 1803 den 7.5. ble det foretatt skifte etter ungkar baltzer nielsen, inndyr i gildeskål. som arvinger oppgis blant annet "søstersønn helge willumsen, gift, 15 smjanikler bor teines". det ble holdt ytterligere to skifte– samlinger til i boet, og da den siste ble holdt. 13.7.1803, på sorenskriverens kontor på bertnes ved bodø. heter det: "hvorda ! indfandt sig 2de mænd af bejeren helge willumsen telnæs og hans willumsen kiøbstad og anmeldte at være arvinger i boet. paa skifteforvalterens opfordring opgave de slægtskabet saaledes: l. helge willumsen er søn af den afdødes faster dorethe christophersdatter, der var gift og boede paa gaarden telnæs i berjeren. 2. hans willumsen kiøbstad at være gift med den afdødes fasterdaner karen willumsdauer, der endnu lever og er en søster af førstnævnte helge willumsen." her får vi da et ettertrykkelig bevis for at helge willumsen telnes slett ikke var sønn av berethe pedersdatter, men at hans mor og denned willum helliesens hustru het dorethe chrislophersdatter. det har derfor også til følge at elias blix slett ikke var av benkeslok-slekten, - ihvertfall ikke i dette slektsleddet! betegnelsen 'søstersønn' om helge willumsen i første skiftesamlinga etter baltzer nielsen er jo feilaktig, og skyldes antakelig at en på det tidspunkt verken kjente til alle arvinger eller deres slektsforhold til avdøde. helge willumsen gir sin føsrte datter navn etter sin mor. nemlig dorethe. dene er jo den vanlige navneskikk den gang. det burde vel være rimelig å stusse på hvorfor helge willumsens "mor" berethe pedersdatter skulle oppholde seg hos christen pedersen på teines, slik wilhelmine brandt sier, når hun vitterlig hadde sønnen helge willumsen på samme sted! men her har vel charles www.genealogi.no</Page><Page Number="16">ellingsen ment at "bevisene" var så opplagte at han ikke ytterligere har tenkt over saken.- wilhelmine brandt har derimot ikke villet koble berethe pedersdatter til noen mann på teines, sjøl om hun ganske sikkert også var klar over willum helliesens eksistens. berethe pedersdatter var sikkert gift med en mann på teines ved navn hans olsen. han døde ganske riktig før 1752, og boet var ytterst fattig. l barneflokken her finner vi både navnene elling og peder - navn på berethe pedersdatters far og stefar. srrujartikler hvem var så denne dorethe christophersdauer1 på grunn av den forsvunne kirkeboka er det uhyre vanskelig å finne ul av slektsforholdene i det ovenfor nevnte tidsrom . og skiftene har i dette tilfelle ikke gin noe svar. kanskje var denne dorethe av benkestok·slekta1 det vet vi foreløpig intet om. kilder: nst xxiii og hf 1970 - skifter salten. foreningen mottar jevnlig henvendelser fra medlemmer og ikke-medlemmer med spørsmål og anmodninger om slektsforskningsbistand. en del av disse utredes etter nænnere avtaler på profesjonell basis , og her trykker vi to slike saker som kan sies å være relativt representative : min bestefar, gunder kværnstrøm. ble født 22.9.1890 i bamble. hans far var fra sverige og het anders bdrd petterson kljæmstrøm, født 9.4.1851. hljor han var født. ljet jeg ikke sikkert, men jeg har disse opplysningene: morks herad, aaby sokn, elsborglen. er det mulig d fd hjelp til d finne hljem hans foreldre var? p. kvæmstrøm, sokna. det finnes tre sogn i sverige som heter åby, men ingen av dem ligger i elfsborgs lan. jeg fant det derfor hensiktsmessig ikke å bestille filmkopier av svenske lrirkebøker (fra svensk arkivinfonnation) i første omgang, men tok utgangspunkt i din bestefars dåpsopptegnelse i bamble ldokkerbok nr.9: "født 21. september 1890, døpt 23. november: gunder. foreldre: svensk grub. anders pedersen kværnstrøm f. 1851 og ingeborg marie gundersdtr. bopæl: nysten. " 16 i den samme klokkerboka fant jeg din oldefars vielsesopptegnelse : "gift 23. august 1890: anders pedersen kværnstrøm. grubearb. ødegaardens værk. f. sverige 1851 , innfl . til bbl. 1888, enkem. 3/10 89, sønn av arb. peder andersen. ingeborg marie gundersdtr. f. 22/8 1863 bjerkeseth. datter av grd. gunder jensen. brudg. 2. og brudens 1. gifte." altså ble vi her ikke noe klokere angående hans fødested i sverige . jeg fant så hans første kones dødsfalls– opptegnelse i den samme ldokkerboka : "død 3. oktober , begr. 9. oktober 1889: kone asborg christensdatter f. 1854 vegaarsheien, bopæl: nysten. var gift med grubearb. anders p. qværnstrøm. dødsaarsag: lungebetændelse. " neste skritt blir å finne deres innflyt· ningsopptegnelse . som jeg finner i samme klokkerbok: www.genealogi.no</Page><Page Number="17">"[nnfl. mai 1888 fra evje præstegjeld: grubearbeider anders pedersen kvæmstrøm f. 1851 og hans hustru asborg kristensdatter f. 1854 og deres bøm: peder kristian f. 217-1884 vegaardsheien, johan f. 619-1885 søndeled , gustav kristian f. 9/12-1887 evje. bosat paa ødegaardens værk. anders kværnstrøm født i sverige, ægteviet i 1881 paa vegardsheien med asborg kristensdatter. " de hadde altså flytta en del rundt i aust– agder før de kom til bamble . også her oppgis altså kun sverige som hans fødested. på plassen myrene under nysten fmner jeg anders og hans nye kone ved folketellingen i 1891: "anders pettersen kvarnstrøm f. 1851 sverige, arbeider ved ødegaardens verk og jordbrugende husmand. ingeborg marie gundersdauer, hustru , f. 1863 bamble peder kristian andersen , 5øn, f. 1884 holt (v. tvedestrand) johan andersen, søn, f. 1885 søndeled gustav kristian andersen, f. 1887 evje gunder andersen, søn, f. 1890 9. sept. (som jo ikke er hell rilc:tig, min anm.) bamble ." altså fortsatt bare sverige. vi må nok til kirkebok for gjerstad (som omfatter vegårdshei) nr. 12 for å se om det ikke kan fmnes mer utfyllende opplysninger da han giftet seg l. gang: "gifl26. mars 188 1: ungk. grubearb. anders pedersen bord, f. .ør!n:: sogn . sverige, 30 aar, sønn av petter andersen. pige asborg kristensdatter . 27 aar, datter av kristen kristensen ... altså endelig: ørby sogn, som nok har blitt forvekslet med aaby. ørby er ifølge rosenbergs svenske geografiske lekiskon et sogn i marks herred i elfsborgs lan , og del stemmer jo godt med dine opplysninger. som du ser, 17 smdarrikler kalles han her anders pedersen (den norske formen for pettersson) bord. dette bord ser altså ut til å ha vært et etternavn, og kan ha blitt forvekslet med bård. kværnstrøm-navnet er, som du ser, her ikke i bruk. l orbys dåpsbok nr. c:3 fant jeg så din oldefars dåpsopptegnelse : "fodd 9. april, dtlpt 12. april 185 1: anders. ftlreldrar: afsk. sold. petter brodd, h. christina andersdoner på qvamhålan u. aaby skattegj." anders' far var altså avskjediget soldat. hans etternavn var brodd, ikke bord. (disse prestene!) qvarnhålan var vel rimeligvis et annet navn for eller lå i nærheten av kværnstrøm, men dette er kun en antagelse. derte torpet lå, som vi ser, under aaby, så du var altså på rett spor. men det var ikke sognet som het aby ... i de såkalte husformrslångdene (kontinuerlig oppdatert folketellinger) for 184 1-51 finner jeg disse menneskene på kvarnhålan torp : "afsked. sold. no 23 (dette er strøket over, min anm.) petter brodd f. 21/8-180l , pensionar hustru annika erikadotter f. 1115-1790, dm 29/11-1849 son johannes f. 1614-182 1, mfl. 43 son elias f. 2919-1831 douer anna stina f. 10/1-1829, utfl. 45 oa. dotter anna johanna f. 22 (el. 25, min anm.) 19-1848 hustru christina andersdotter f. 24/4-1814, ankom fran aaby sko 50 son anders f. 9/4-1851." kvarnhålan torp 1851-61: "torpare hans a......... f. 23/6 (1, min anm.)-1831, ankom fr. .... .. avsked. sold. petter brodd f. 2118-1801, pensjonar, dm 28 (?, min anm.) /9-59 hustru christina andersdotter f. 24/4-1814 son anders p:ttersson brodd f. 9/4-1851. " www.genealogi.no</Page><Page Number="18">alt dette var vanskelig å lese, men som vi ser, het oldefaren din altså anders peuersson brodd. som vi videre ser, hadde han i disse kildene 4 halvsøsken, hvorav den yngste ser ut til å ha vært hans fars (eller mors) uekte datter. smjartikler av 1851-61-hingdene ser vi at hans far døde i 1859. og torparen hans a(ndersson?) ble vel antagelig hans stefar, selv om han var 17 år yngre enn anders' mor. aldersforskjeller betydde lite på denne tida... jan ivar kristiansen ••••••••••******••*••***********.*•••••*.*.***•••••••••••••••••*•••••••••• min bestemor kom fra norge og ble født i eller like utenfor oslo den 18.2.1878. hennes navn var anna e. andersen, datter av anton og barbara. jeg har hørt at min bestemor var i slekt med den berømte oppdageren roald amundsen. er det mulig d fd hjelp til d finne ut av dette? elizabeth a. munnick, massachusetts. å oppspore din bestemors dåps– opptegnelser var ganske tidkrevende arbeide. ettersom det var mange anton andersen i kristiania adressebog så vel som i den alfabetiske folketellingen av 1875 for kristiania (oslo), og ingen barbara andersen e.l .• så jeg ingen annen mulighet enn å lete systematisk gjennom kirkebøkene for de sogn som fantes i kristiania på denne tiden. etter å ha lett igjennom 7 (av totalt 12) kirkebøker fan t jeg omsider hennes dåpsopptegnelser i kirkeboken for jakob menighet i det sentrale kristiania: "født 18.2. 1878, døpt 17.3.1878: anna emilie. foreldre: stensetter anton julius andersen f. 1846 og hustru bara sofie f. amundsen f. 1847, fjerdingen 15. " din bestemors foreldre ble gift i oslo domkirke 26.8.1866: "ungkar anton julius andersen og pike bara sofie amundsen, født hhv. i aker og kristiania, 19 v2 og 18 yl. år gamle. fedre: anders evensen og carl amundsen." navnet bara har jeg aldri høn tidligere, 18 men som vi skal se, var dette hennes riktige navn. aker er et sogn like utenfor kristiania. ettersom vi nå har deres adresse, kunne jeg hnne familien på denne i folketellingen for 1885: "fjerdingen 15 (et typisk arbeiderstrøk): anton andersen f. 1847,stensetter sofie andersen f. 1848, hustru selma f. 1867 mathilde f. 1870 harald f. 1872 carl f. 1874 anna f. 1877 otto f. 1884." merk deg her at de ikke var veldig nøyaktige hva angår aldersangivelser , noe som var vanlig på denne tiden. jeg kunne nå ikke finne din bestemors dåpsopptegnelse i noen av de fire sogn som fantes i kristiania på tiden for hennes fødsel. lmidlertid fant jeg hennes konfirmasjonsopptegnelse i oslo domkirkes kirkebok: "konfirmen 5.10.1862: baca sofie amundsen, født 11.10., døpt 21.11.1847 i kristiania. foreldre: stensetter carl amundsen og hustru oline olsdatter . " nå fant jeg også hennes dåpsopptegnelse i oslo domkirkes kirkebok. grunnen til at jeg overså den ved første gjennom– leting, er at her kalles hun sophie bara: "født 4.10, døpt 21.11.1847: sophie bara. foreldre: carl amundsen, stensetter, og hustru oline olsdatter på hammersborg . " www.genealogi.no</Page><Page Number="19">hammersborg er et område i det sentrale oslo. jeg fmner dette parets vielsesopptegnelse i oslo domkirkes kirkebok: "gift 4.10.1844: carl henrik amundsen. ungkar og stensetter, 21 år, og pike olaug olsdauer, 28 år. født hhv. i aker og gol. fedre: amund halvorsen, ole jørgensen ." gol er beliggende i et distrikt som heter hallingdal, buskerud fylke, i det sentrale sør.norge. vi ser at baras mor her kalles olaug og ikke oline. srrulartikler dette kan skyldes en skrivefeil fra prestens side. eller det kan hende hennes fulle navn var olaug oline. på bakgrunn av det ovennevnte kan man slå fast at din bestemor ikke var i slekt med roald amundsen (iallfall ikke på sin morsside; teoretisk kan hun selvsagt være en fjern slektning, men heller ikke dette er særlig sannsynlig, ettersom roald amundsens accendenter var skippere og sjømenn fra øygruppa hvaler ikke langt fra grensen til sverige. jan ivar kristiansen. kort oversikt over historien til genealogisk datasentral, ringerike. gdsr ble opprettet den 15.12.1992 som en underavdeling av ringerike slektshistoriegruppe som igjen er en underavdeling av ringerike historielag. lederne av gdsr er jens jonsrud (fonnann), rudi løken og frank otterbech. i denne sammenheng arbeider disse tre gratis. gdsr har til oppgave å: l) sysselsette arbeidsledige med samfunnsgavnlige aktiviteter innen kultursektoren. 2) øke de sysselsattes kompetanse slik at de senere stiller sterkere i konkurransen om arbeidsplasser. 3) overføre opplysninger fra offentlige kilder som kirkebøker, folketellinger, manntall, emigrantlister m.v. til en database for elektronisk data· behandling. kildene blir da langt lettere tilgjengelige for slekts· historikere, samfunnsvitere, statis· tikere, pedagoger m.r. . og for folk innen turistnæringen . 4) sikre viktige deler av kulturan'en. gjennomføringen av prosjektet kommer inn under arbeidsmarkeds-tiltak som 19 myndighetene har vedtatt å iverksette på ringerike for midlertidig å syssel·sette arbeidsledige. gdsr har fra første stund hatt et meget godt samarbeide med ringerike kommune der både politikere og andre har stilt seg positivt til prosjektet. spesielt må kultursektoren med sin leder jan berg fremheves. videre har folk i nærings· livet, privatpersoner o.a. stilt seg så positive til aktiviteten at gdsr har fåu gratis utstyr til den virksomhet som nå drives. ringerike kommune har fra 15.03.1993 stilt et lokale i askveien 6 (helsehuset) til gdsrs disposisjon . hittil har 8 kandidater vært knyttet til virksomheten hvorav l har sluttet da vedkommende ftkk ordnært arbeid. imidlertid er gdsrs arbeidsområde så omfattende at en håper å kunne utvide arbeids·stokken opp mot 16 personer, . lokaler og maskin·park tilsvarende. lederen av el tilsvarende prosjekt på hadeland, sandli. har gratis instruert gdsr slik at aklivileten her er kommet igang. senere regner en med at kontinuitet og "ove rlapping " i www.genealogi.no</Page><Page Number="20">c arbeidsstokken blir så stor at nye kandidater får nødvendig opplæring av erfarne personer før disse må slutte. foreløpige resultater: de sysselsatte er blitt relativt dyktige i å lese "gammel skrift". de har lært en del om bruk av datamaskin, om ms-dos. om tekstbehandling, om historie og om å motivere seg selv og andre. videre er opplysningene i kirkebøkene for hønefoss, som begynner med 1875. nå overført til data fram til år 1905. registrering av kirkebøkene for norderhov er påbegynt, likeså en folketelling for 1865. valgmanntall for 1904 og 1909 for hønefoss er skrevet ul alfabetisk på etternavn. flere manntall følger. fremtidige oppgaver: foruten den tidligere nevnte registrering av kirkebøker, folketellinger ffi.v., har vi innledet samarbeid med et par av de større bedriftene i regionen, nemlig personaldata. samarbeide og koordinering her vil kunne gi et langt mer fullstendig bilde av hver enkelt person og av vedkommende miljø. gosr mener derfor at disse nye, len tilgjengelige datakildene etter hvert vil gi et vesentlig bidrag til lokalhistorien. n.b. alle de data vi arbeider med i denne forbindelse, er eldre enn - og i betryggende avstand fra - "sperrefristen" for personalopplysninger. utenom disse to nevnte fabrikkene. ønsker vi å ta for oss andre bedrifter. først på denne listen står "ringerike nikkelverk" som ble nedlagt i begyn– nelsen av dette århundre. alle nød– vendige protokoller ser ut til å være bevart - dessverre på et langt fra brann– sikkert sted! vi ser det derfor som en prioritert oppgave å sikre mest mulig av disse opplysningene så raskt som mulig . men det hele avhenger først og fremst av personalkapasiteten som vi håper å kunne øke vesenllig i nærmeste fremtid. norsk slektshistorisk forening ønsker alle medlemmer et riktig o godt nytt ar 20 www.genealogi.no</Page></Pages></Search>