| nettpubl. | NST | genealogen | strays | eur. aner | linker | søk

 
Prestebiografier

 

 

NORSK PRESTEHISTORIE

 

J - K
Jenssen - Knutsen

 

Ø      Jenssen, Christopher

1584 og 1587[1]: stud
1595: sogneprest Stange
1611: sogneprest Toten 

20.8.1591: Kom Christopher Jenssön fra Tonsberg oc var da nyhlji kommen af Skotland.[2]

1595: Vor Frue Alter gode i det nordre Choer udj Marie Kirke …… nu delt i 2 hvoraf ieg (biskop Jens Nilssön), følger den ene part efter hr. Einer Giericksön. Den anden part følger mig etter her Mats Andersön paa Ager.

Och haver ieg bragt til her Hans Haagensön Christen Jonson som var Jens Skreders sön i Oslo og til min sön Christoffer Jensön studii ophold.[3]

1595: hr. Christopher Jenssön, sogneprest til Stange fik brev paa Alms prebende i Hamar stift efter afg. hr. Christen paa Stange.[4]

1606: hr. Christopher Joannis, sogneprest Stange, som capell. hos ham avlegger 14.11.1606 Johannes Bartholomei Coldenjensis geistlig ed.[5]

1610: hr. Christopher Jensön, sogneprest Stange, var i 1610 en av 3 utsendinger fra Hamar domkapitel til prins Kristians hylding i Oslo.[6] 

19.2.1611: Peder Jörgensön, lagmann i Oslo fikk bevilling på et prebende i Hamar stift (Katharinas altars) og Alms prebende ”efter afg. hr. Chrfr. Jenssön forrige sogneprest til Stange.[7]

1612: To saker i Oppland lagting ang. pant og gjeld vedrørende avgangne hr. Christopher Jensen og hans etterlatte enke Margrete Pedersdatter.[8]

Andre opplysninger:

hr. Christopher Jensen
sogneprest først til Stange, derpå sogneprest til Toten
gift med Marthe Pedersdtr.

Marthe ble gift 2. gang med Mads Pedersen til Toten og 3. gang med hr. Ole Jensen Pharo til Nes, Hedmark.

Barn:

hr. Jens Christophersen sogneprest Ringsaker
Karen Christophersdtr. gift med lagmann Otte Mogensen
Hilleborg Christophersdtr. gift med hr. Mads Pedersen Aalborg sogneprest Biri.

Kilder:

Hedmark geistl. skifteprot. 25.11.1662 fol. 154 etter Marte Pedersdtr. hr. Oluf Jensen Pharos, sogneprest til Nes.
NPHT II 29 kmf. 266
manntallet 1664/1666, Nes, Hedmark


Aar 1611 flötte ieg hr. Christopher Jensön en Biscops Sön af Opslo oc Canich i Hammer, fra Stange Kald blef Sognepræst paa Toten, döde dog samme Aar ieg tiid Kom i mit 48 Aar oc her i Kiercken begrafuen.
symb: Media vita in morte sumus.[9]



[1] Steinar Imsen: Superintendenten, s. 61, 347.
[2] Y. Nielsen henv. ang. hans reise til Skottland og øvrige livsforhold til Thj. Vid. Selsk. Skr. i 19. aarh. IV s. 228ff.
[3] Steinar Imsen: Superintendenten, s. 347.
[4] NRR III. 374.
[5] Edsprotokollen, s. 39.
[6] Aktstk. n. Stænd.M. I, 127.
[7] NRR IV, 406.
[8] Oppland lagtingsprotokoll nr. 1, s. 77-97 og 98-105.
[9] Kallsboken for Balke på Toten.

 

 

Ø      Juel, Christopher Munthe

1789: cap pro pers Hjelmeland 4. desember
1800: sogneprest Lye

4. desember 1789, nr. 747. Konf. som pers. kap. til Hielmeland (hos prost Jens Munthe)[1]

Samme dato nr. 748, (påtegn. foreg.) Veniam ætatis for bemelte C. M. J. Han omtales som studiosus, ellers ingen personlige opplysninger.[2]

1797: C. M. J. ble 1797 av biskop Tybring foreslått som sogneprest til Suldal, dersom sogneprest Erich A. Brun avstod kallet. Han (Brun?) var blitt ordinert av biskopen 5. mars 1790.[3]

1799: C. M. J. omtales i en visitasberetning av biskop Hansen 1799, under nr. 16. – Hadde vært ved menigheten i 10 år, og håpet på en allernådigst forflyttelse, hvortil han og fantes verdig.[4]

1799: C. M. J. ble foreslått av biskop Hansen som sogneprest til Finnøy, dersom dette embedet ble ledig ved forflytning[5] Ble likeledes foreslått som sogneprest til Vikedet, men da Jens Zetlitz senere kom med sin ansøkning, mente biskopen at Z. burde gå foran.[6] Ble likeledes foreslått som sogneprest til Jelsa.[7] Ble likeledes foreslått som sogneprest til Lund og Flekkefjord.[8]

1800: Kallet som sogneprest til Lye 31. oktober 1800 etter prost Jens Bull. Konsept til kallsbrev, hans ansøkning, en attest av biskop Hansen og dennes innberetning om vakansen. C. M. J. var nå på 11. året personlig kapellan til Hjelmeland. Hadde kone og 6 barn. Biskopen foreslår bare ham til dette embedet. [9]

1801: Skrivelse til stiftsdir. over Christiansand angående en ansøkning fra sogneprest Juel om at den entledigede sogneprest, prost Bull må pålegges å betale ham de i besiktigelsesforretningen av 21. mars 1799 anførte 760 rd., da prestegårdens bygninger er i en så slett forfatning at de ikke kan settes i stand for de i reskr. av 17. mai 1797 fastsatte 500 rd.. Svar: Saken anvises til avgjørelse ved lands lov og rett. Konsept, Juels ansøkning, en skrivelse fra prost Bull m.m.[10]

1801: Skrivelse til stiftsdir. over Christiansand angående en skrivelse fra prost Dybdahl som beretter at det ikke finnes noen lovkyndig mann blant prostiets geistlige, som kan påta seg aktoratet i justissaken mot prost Erik Ancher Bruun og klokker Jacob Steene, som skal frem til ny behandling – Den forrige aktor, hr. C. M. J. (som nå har blitt sogneprest i et annet prosti) bør fortsette saken som aktor, eller formå en annen til det. Konseptet og en skrivelse fra stiftsdir.[11]

1802: Skrivelse til biskop Hansen angående en ansøkning fra C. M. J. om å bli fritatt for å være aktor i prosterettsaken mot sogneprest Bruun til Saldal(?). Juel var blitt oppnevnt i 1798 mens han var pers. kap. til Hjelmeland. Han bad seg nå fritatt p.g.a. de lange og besværlige reiser etter hans forflyttelse, og foreslår enten sogneprest Knudsen til Jelaa, eller Zetlitz i Vikedal. Biskopen blir bedt om å beskikke en av disse 2. Konseptet samt Juels ansøkning. Jfr. notat under sogneprest Poul Knudsen fra Kanselli-Breve 31.7.1802.[12]

1804: Missive til biskop Bloch ang. forlengelse av nådensåret for Juels enke, Metha Andrea. Konseptet, hennes ansøkning og en skrivelse fra prost Wenet Brown. Juel var død sist i juni måned 1804, efterlatt henne med 6 ufornøyede barn. Han hadde vært i kallet bare litt over 3 år, og måttet bruke henved 400 rdl. av egen formue til istandsettelse av prestegården. Nådensåret skulle regnes fra suksessors utnevnelse.[13]

Dødsdagen var 23. juni 1804.[14]


[1] Norske Aabne Breve
[2] Norske Aabne Breve
[3] Norske Indlegg 14.11.1788, E. A. Brun.
[4] Kanselli Breve 1. Dept. 21.1.1804, nr. 96.
[5] Norske Indlegg 26.2.1799, Georg Chr. Bernhoft
[6] Kanselli-innlegg 1. Dept. 3.1.1800, J. Zetlitz
[7] Kanselli-innlegg 1. Dept. 4.4.1800, Paul Knudsen
[8] Kanselli-innlegg 1. Dept. 18.4.1800, Jens Bugendal.
[9] Kanselli-innlegg 1. Dept. 31.10.1800
[10] Kanselli-innlegg 1. Dept. 3.10.1801, nr. 1041.
[11] Kanselli-innlegg 1. Dept. 24.10.1801, nr. 1091.
[12] Kanselli-innlegg 1. Dept. 8.5.1802, nr. 508.
[13] Kanselli-innlegg 1. Dept. 5.10.1804.
[14] Kanselli-innlegg, 2.11.1804, Simon Balch.

 

 

Ø      Juel, Claus

Sogneprest Risør

1749: Juell, Claus (Claudius), cand. theol. født i Akershus stift 1725. Vil gå tilbake til fedrelandet. Eksamen 4.8.1749 non contemn. – 15.8.1749 laudabilis.[1]

1751: Conf. som cap. pro. pers. for Øster Risøer og Sønneløw hos hr. Samuel Stub. Claus Juell kalles studiosus, ellers ingen pers. oppl.[2]

1773: C. J. søkte forgjeves Hommedal sognekall.[3]

1774: Kallsbrev som sogneprest for Øster Risøer og Sønneløw etter avdøde hr. Samuel Stub.[4]

1774: Hans ansøkning (3 eks.) påtegnet attester av biskopene Tidemand (datert 1768, 1770 og 1774) og Schmidt, samt Tidemands innberetning om vakansen. C. J. hadde vært pers. kap. i 22 år hos sogneprest Stub, og vært alene om arbeidet gjennom mange år under Stubs sykdom. Han hadde kone og 3 barn. Biskop Tidemand foreslår ingen annen til embedet.[5]

1775: Claus Juel ga i 1775 8 bøker til det nyopprettede bibliotek ved Christiansands skole.[6]

1788: Claus Juel søkte 5.4.1788 om å få studiosus Johan Friderich Sartz til pers. kap. Han var nu 63 år gl. og hadde vært i emb. i 37 år, og helbreden begynte å svekkes. Sartz fikk tgl. konf. 23.5 s.å. I Norske Indl. s. d. ligger C. J.’s ansøkning med en påtegn. av biskop Hagerup.

1797: C. J. døde 2. juli 1797, 71 år gl. Hr. Christian Sørensen utnevnes i hans sted 20.10 s. å.[7]

1798: Ved etterfølgeren, hr. Chr. Sørensens tiltredelse av embedet oppstod uenighet mellom ham og Juels enke, Margaretha Stub ang. nådensåret. Skrivelser fra begge parter, m. fl. finnes i Norske Indlegg 20.7.1798. (Jfr. notat under Risør d. d.) Hun var datter av den tidligere sogneprest samme steds hr. Samuel Stub.

1806: Skrivelse til stiftsamtmanden over Christiansands stift om at en ansøkning fra Margaretha Stub, avd. sogneprest Juels enke, om et tillegg til hennes pensjon av Postkassen, er oversendt dir. fra denne. Konseptet.[8]

1812: Skrivelse til stiftsamtmanden over Christiansands stift med en anmodning om en betenkning ang. en ansøkning fra Juels enke Margaretha Stub om tillegg til hennes pensjon av Post-Pensjonskassen. Konseptet.[9] Skrivelse til dir. for Postkassen, hvormed man oversender ansøkningen.[10] Skrivelse til stiftsamtmanden om at ansøkningen er oversendt.[11]

1830: Claus Juels enke, Margarethe, f. Stub, døde i Risør 17.6.1830, 85 år, 7 md. gl.[12]

Andre opplysninger:

Hans segl (monogram) finnes på Aasuld Jensen Giring og hustrues test.[13] Det finnes også på en attest fra Gunlech Hansen og hust.[14]

Bolling: Kyrkjeliv, s. 94, 135, 411.


[1] Ostermann, s. 152.
[2] Norske Aabne Breve, 17.9.1751.
[3] Norske Indlegg, 3.6.1773 Jonas Zimmermann.
[4] Norske Aabne Breve, 14.4.1774.
[5] Norske Indlegg, 14.4.1774.
[6] Tr. katalog ved N. Femmer, 1783, s. 36.
[7] Norske Indlegg.
[8] Kanselli-Breve 1. dept. 31. mai 1806.
[9] Kanselli-Breve 1. dept. 7. mars 1812, nr. 646.
[10] Kanselli-Breve 1. dept. 16. mai 1812, nr. 1220.
[11] Kanselli-Breve 1. dept. 16. mai 1812, nr. 1211.
[12] Gløersen: Dødsf. II, s. 214.
[13] Norske Indlegg, 18.10.1782.
[14] Norske Indlegg, 17.7.1795.

 

Ø      Juel, Daniel Bremer

1831: C. Th.

1832: Skolebest. Kragerø

1836: Kateket Kragerø

1845: sogneprest Porsgrunn

1849: biskop Tromsø

1832: D. B. J. søkte Tolga sognekall. Hans ansøkning. Søkte s. å. Rødenes sognekall. Hans ansøkning.[1]

1836: 30.3.1836 er den faste lærer ved Borgerskolen i Kragerø  D. B. J. utnevnt til ordinert kateket i Kragerø og har tj. plikt som sådan.[2]

1837: Cecilie Olalia, datter av D. B. J. og hustru Caroline f. Boeck, døde i Kragerø 1.2.1837, 8 md. gl.[3]

1845: 29.5.1845 er ordinert kateket i Kragerø D. B. J. utnevnt til sogneprest til Porsgrund.[4]

1849: 18.6.1849 er sogneprest til Porsgrund D. B. J. utnevnt til biskop i Tromsø stift.[5]

Andre opplysninger:

D. B. J. noen opplysninger om hans virksomhet[6].

I hørespill ”Hyrder som for vild” i NRK, utsendt fra Oslo 6.11.1952 om religiøse forhold i Kautokeino 1851/52, bygget over rettsreferater o.l. og hvor forfatteren lar Stockfleth, Hvoslef og biskop Juel opptre, konkluderer forfatteren med å si, at disse norske geistlige vistnok ikke tilstrekkelig hadde satt seg inn i samenes og læstadianernes tenkemåte, - og at deres forhold til tragedien mulig nå bør bedømmes annerledes enn hittil.


[1] Kirkedept. Embedsansøkninger 1832.
[2] Dept. Tid., s. 313.
[3] Gløersen, Dødsf. II s. 213.
[4] Dept. Tid., 1845/795.
[5] Dept. Tid., 431.
[6] Tromsø stifts aarbok 1915, s. 16f.

 

 

Ø      Juel, Ditlev Knud

1724: C. Th.

1724: Ditlovius Canutus, født 1701 på Ytterøy, sønn av sogneprest hit og senere til Tingvoll, Jens Thomesen Juel. Eksamen 1.5.1724 haud illaud. – 28.7.1724 haud illaud. Vil dra bort til Tingvoll.[1]


[1] Ostermann, s. 140.

 

 

Ø      Juul, Ditlev

1745: stud.

1747: C. Th.

1747: Ditlevus Juul, født i Trondheim stift 1727. Vil forbli i København. Eksamen 10.6.1747 non contemn. – 23.6.1747 non contemn. Stud. fra Trondheim 1745.[1]

1757: Ditlev Juul, studiosus var i 1757 utsett til misjonær i Østre Saltens distrikt, og kallsbrevet allerede ferdigskrevet (uten dato), da Hans Bruun ble utnevnt i stedet.[1]


[1] Ostermann, s. 140.
[2] Norske Indlegg, 28.10.1757, Hans Bruun.

 

 

Ø      Juul, Jens (Janus)

Hører ved katedralskolen i Trondheim.

født i Trondheim i april 1696. Eksamen 18.10.1717 laudabilis – 18.11.1717 laudabilis. Døde 1732 som hører ved katedralskolen i Trondheim.[1]


[1] Ostermann, s. 49.

 

Ø      Juel, Jens Thommesen

1683: stud.

1683: C. Th.

1691: sogneprest Ytterøy

1706: sogneprest Tingvoll

1706: Magister

1707: Prost

1683: Innskrevet blant ”Nidrosienses” 14. juli 1683 Ianus Thommus. I Kommunitetsmatriklen er tilføyet: Iulius.[1]

1691: Jens Thomasen Juel brev på å være sogneprest til Ytterøen i formanden avdøde hr. Frederich Hansen Mejers sted.[2] S. d. Egenhendig søknad København 11.12.1691 …..da hr. Frederich Hansøn Meyer, forr. sogneprest til Ytterøen, Thj hand skal være død…..[3]

1701: Under ”Sogne Præstens Residens” Eidt oppføres: Hr. Iens Iuell (Ingen aldersoppgave). Sønner: Raphael 6 år, Thomas 4 år, Johan Michael, 3 år.[4] 26.9.1701 medundertegner han manntallet. Skriver seg Iens Thommsøn Iuell. Segl med stjerne (el. bølge) – Juel’enes våpen.

1706: Dn. Ianus Iulius, pastor eccl. Tingsvoldensium in Norvegia ble kreert til magister 11. mai 1706.[5]

1727: Konf. på en av avg. mag. Jens Thommesen Juell til hans hustr. Kirsten Lund opprettet forskr. – 33 års ekteskap. 4.8.1727 undertegnet av Raphael Juel, Detlef Lund Juel. [6] Tiltres i sønlig ærbødighet, Bodø pr.gj. 15.7.1727 av O. Meldahl.[7]

Andre opplysninger:

Kremmeren Johan Michael Vibe Jensen Juel i Rindal født 1697, ”skal være” en sønn av hr. J. T. J.[8]

Bolling: Kyrkjeliv, s. 352.

J. T. J.’s sønn Ditlev Knud J. tok teol. eks. 1.5.1724.[9]


[1] Købehavns Univ. Matr. II, 123.
[2] Norske Aabne Breve, 15.12.1691.
[3] Norske Indlegg, 15.12.1691.
[4] Manntall 1701, b. 15, s. 129, 139, Ytterøy pr. gjeld.
[5] Købehavns Univ. Matr. II, 310.
[6] Norske Aabne Breve 9.8.1728.
[7] Erlandsen, 115. O. Meldahl skal være svigersønn av J. T. J.
[8] NST, b. XIX, s. 298.
[9] Ostermann, s. 67.

 

 

Ø      Juel, Johan Sebastian

1726: res. pastor Torsken[1]

 

 

Ø      Juel, Knud 

sogneprest Borge, Lofoten

1753: født i Nordland 1721. Vil reise til Rødby i Lolland for å være landsbydegn. Eksamen 26.5.1753 non contemn. – 7.7.1753 haud illaud.[2]

1757: Kallsbrev som missionarius ordinatus for finnene i Porsangerfjord istedenfor Hans Dahl.[3]

1761: K. J. søkte 1761 p.g.a. sviktende helbred om å bli fritatt for tjenesten. For 2 år siden var han på en fjellreise tilfalt en svakhet som senere hadde tiltatt, så han umulig lenger kunne utstå de besværlige reiser. Elias Schønning utnevnt i hans sted 27.2.1761.[4]

1771: Hr. Knud Juul kaldelse at være sogneprest til Borge og underliggende kapell Walberg i Nordland. Forhen missionarius ordinatus for Porsangers finner i Vestfinnmark. I hr. Jonas Sidenii sted som er befordret til sogneprest for Løddengen.[5]

1778: Knud Juel, sogneprest Borge i Lofoten var død 1778. Hr. Jørgen Geach utnevnt i hans sted 9.9.1778.[6]

1787: Arendt Jentoft av Abelvær i Trondheim stifts bevilling til at hans stesønn Joachim Christian Juels arv forflyttes til Namdal sorenskriveris overformynderi. Joachim Christian var sønn av hr. Knud Juel. Arven var 1000 rdl. og stod i Lofoten og Vesterålen geistlige overformynderi.[7]


[1] Fra visepastor Matthias Bonsachs oppgave for konsumpsjons- og folkeskatten 1726, dat. 16.11.1726 (Fogderegnsk. Senjen og Tromsø 1726, bilag 16).
[2] Ostermann, s. 168.
[3] Norske Aabne Breve, 3.6.1757.
[4] Norske Indlegg.
[5] Norske Aabne Breve, 15.2.1771.
[6] Norske Aabne Breve, 9.9.1778.
[7] Norske Aabne Breve, 7.4.1787.

 

Ø      Juell, Niels

1769: C. Th.
1780: Aftensangpredikant i danske kirke i London
1781: res. kap. Stange
1793: sogneprest Grue

1780: Nicolai Juul søkte 1780 Strøm res. kapellani. Hadde i en del år tjent som aftensangpredikant ved den danske kirke i London.[1]

1781: Kallsbrev som res. kap. for Stange etter avdøde hr. Christen Qvislin Hammer.[2] Hans ansøkning påtegnet attester av biskop Harboe, prost Tybring og forstanderen for den danske kirke i London. N. J. tok teol. ex. 1769 med kar. laud condemn., og dimisspreken illaud. Han hadde i 9 år vært aftensangpredikant ved den danske kirke i London, og hadde permisjon derfra en kort tid for å søke forfremmelse. Prost Tybring opplyste at N. J. var født av en fornem offisersfamilie i det sogn i Norge, hvor hans far hadde vært prest (Øyestad), så han hadde tjent ham fra barndommen av.[3]

1781: Niels Juels vita, dat. Christiania 18.11.1781.[4]

1790-92: Ble av biskop Schmidt foreslått som sogneprest til Nannestad.[5] Likeledes foreslått som sogneprest til Lier.[6] Likeledes foreslått som sogneprest til Norderhov.[7] Likeledes foreslått som nr. 1 av biskop Schmidt som sogneprest til Stange.[8]

1791: Hr. Niels Juell bevilges uskiftet bo.[9]

1791: Missive til stiftamtm. Molthe og biskop Schmidt om hva almuen så vel mann- som kvinnekjønn i Vang og Stange pr. gjeld skal avlegge i offer til de residerende kapellaner.[10] Samme dato ansøkning fra de to kapellaner O. Pihl og Niels Juell, samt en betenkning av amtm. Høyer.[11]

1793: Kallsbrev som sogneprest til Grue etter avdøde hr. Jørgen Mandahl.[12] Samme dato hans ansøkning påtegnet attester av biskopene Schmidt og Harboe, samt 2 skrivelser fra biskop Schmidt. Niels J. var over 50 år gl., hadde i 9 år vært aftensangpredikant ved den danske Lutherske kirke i London, og siden i 12 år res. kap. til Stange. Hadde 3 morløse barn.[13]

1796: Missive til biskop Schmidt om at hr. Niels Juell må fremdeles beholde sine barns arvemidler innestående i sitt bo. Barna var 3 døtre, Marie Dorothea, Pouline Lovise og Maren Elisabet, som var tilfalt 354 rdl. i arv etter sin morfar. Arven stod under Hedmark prostis overformynderi.[14]

1806: I sin visitasberetning fra 1806 omtaler biskop Bech Juels som ”en Mand af god Villie, som stræber at række det gode han formaar, men hindres deri meget af jevnlig Upasselighed”. Juels preken for anledningen får ingen nærmere karakteristikk.[15]

1812: Niels Juell døde 5.10.1812, 68 år gl. Flere gjenlevende barn.[16]

Andre opplysninger:
Hans segl finnes på en ansøkning fra Jon Bergesen Hornbek i Kanselli-Breve 1. dept, 17.12.1800, nr. 1449.

Niels Juell er nevnt i PHT 7 VI 148 og i Ovenstad mil. Biogr. II 435.


[1] Norske Indlegg, 22.11.1780, B. Bentzon.
[2] Norske Aabne Breve, 29.8.1781.
[3] Norske Indlegg, 29.8.1781.
[4] Chria Bispeark. – Kirkens tjenere. A6. Vitapr. 1765-88, f. 143b-144a.
[5] Norske Indlegg, 21.1.1791, Joh. Aagaard Smith.
[6] Norske Indlegg, 24.2.1791, Peder Dybdahl.
[7] Norske Indlegg, 2.5.1792, Jens Finne Borchgrevink.
[8] Norske Indlegg, 3.8.1792, Erich Leganger.
[9] Norske Aabne Breve, 29.4.1791 (saken mangler i Norske Indlegg).
[10] Norske Missiver, 4.11.1791.
[11] Norske Indlegg, 4.11.1791.
[12] Norske Aabne Breve, 15.11.1793.
[13] Norske Indlegg, 15.11.1793.
[14] Norske Missiver, 15.4.1796.
[15] Kanselli-Breve 14.3.1807, nr. 422.
[16] Kanselli-Indlegg, 12.3.1813, Iver Hesselberg, og Gløersen: Dødsf., s. 195.

 

Ø      Juell, Niels Thomesen

1693: kapellan Trondheim domkirke

1693: Niels Thomesen Juel at vere capellan til Thjems Domkirke i mag. Niels Muus’ sted som derfra af Høyeste Ret dømt er.[1]

1701: Om gården Flataas anføres at den brukes av mag. Niels Juul i Trondheim til avlsgård – Ingen oppsitter.[2]

1715: Ove Schelderup Justitsraad oc Amtmand hans prætentiones til sl. Peder Crandtz anl. et udi et over Præsteholds Consistorium tilligemed nest efter Loven at kiende oc dømmes i Trundheim. Missive til stiftsbefal. Iver von Ahnen oc Bisc. Dr. Krog.

Ove Schelderup, Thj. 27.10.1714: afg. mag. Niels Juels enke ber om ret at nyde imod mag Petter Crantz, vicepastor i Buxnes, Lofoten fogderi.

Do. s. d. til Kongen: Sorenskriveren i Vesteraalen Bjørn Michelsen Ursin har latt seg trolove til prestedtr i Nordland, Karen Giertsdtr. Barsoe, lod sig strax derefter egtevie til en anden pige Maren Hveding av mag. Petter Crantz menighed. Petter Crantz møtte i Domkap. i Thjem, men absculerte(?) sig trots gjeldsarrest til forrige cap. til Thj. Domkirke mag. Niels Juels Enke. Crantz har i Retten angrepet amtmand Schjelderup.[3]

Andre opplysninger:
Datter Ingeborg Anna Juel g.m. sogneprest Ludvig Frederich Broch.[4]

Hans sønn Jens Juel tok teologisk eksamen 18.10.1717.[5]


[1] Norske Aabne Breve, 28.7.1693.
[2] Manntall 1701, b. 14 s. 96 Lindstrands anneks.
[3] Norske Indlegg, 4.1.1715.
[4] Ehecron-Müller, II, s. 75.
[5] Ostermann, s. 49.

 

Ø      Juel, Ola(us) Henric(us)

1731: C. Th.
Senere: kapellan til Hitterøen

1731: Født i Trondheim 1707. Eksamen 29.5.1731 haud illaud. – 17.6.1731 haud illaud. Uteble ved eksamen 3.4.1731. Vil tilbake til fedrelandet.[1]

1748: Søkte Orkdal sognekall. Hadde på 12. året vært kapellan på Hitra, med harde sjøreiser. Klaget over sin slette tilbud ”derudover”, og at han ikke lenger kan utholde det.[2] Likeledes søkte han 1749 Aure sognekall.[3]

1751: Sogneprest Hitra hr. Ludvig Frederik Broch skrev i 1751 ”Sørge-Tanker ved Hr. Ole Hendrich Juul, Capellan til Hitterøens Meenigheds Grav d. 3. May 1750. Trondheim. Trykt paa nye igien efter Begiering”.[4]


[1] Ostermann, s. 85
[2] Norske Indlegg, 4.10.1748, Ole Ross.
[3] Norske Indlegg, 30.6.1749, C. Finchenhoff.
[4] Ehecron-Müller, II, s. 75.

 

Ø      Juel, Peder Jensen

1708: stud.
1716: Bacc.
1717: C. Th.
1717: Hører Bergen
1724: Klokker, Domkirken Bergen
1730: sogneprest Luster

1717: Født i København 30.4.1685. Eksamen 26.1.1717 laudabilis. – 20.2.1717 laudabilis. Var hører ved Bergens katedralskole.[1]

1730: Peder Juel, kaldes at være sogneprest til Lyster etter avd. hr. Hans Henrichsen Urdal.[2] Hans ansøkning.[3]

1745: Død 2.5.1745. Hr. Jens Borchsenius utnevnt i hans sted 1.7.1745.[4]

Andre opplysninger:
Død 1745 som sogneprest til Luster.[5]

1871: Understøttelsesansøkning fra Alida Wilhelmine Juel, Sandnæs ved Stavanger. Nedstammer i lige Linie fra Sognepræst Peder Jensen Juel og hustru Anne Cathrine Brun. – Foreldrene døde i fattigdom, medens Ansøgerinden endnu var Barn. Har maattet tjene sit Brød blant Fremmede, og har for Tiden en Smaabørnskole, der dog ei er tilstrækkelig til at give hende det fornødne Livsophold. Hun har ingensomhelst anden Indtægt, er 42 Aar gammel og lider av Öiensvækkelse. Er særdeles godt anbefalet, ligesom Rigtigheden af det anførte attesteres af Præst, Øvrighed og Læge. Pension tilstaaet.[6]


[1] Ostermann, s. 47
[2] Norske Aabne Breve, 3.3.1730.
[3] Norske Indlegg, 3.3.1730.
[4] Norske Indlegg, 1.7.1745.
[5] Lampe, II, 11.
[6] NB: Ifølge Lampe, b. II, s. 11 hadde Juel bare 2 døtre, gift henholdsvis Munthe og Lange.

 

Ø      Juel, Peder Pedersen

1672: sogneprest Tinn

 

Ø      Juel, Peder Willumsen

1790: stud.
1794: C. Th.
1795: pers. kap. Stange
1798: Tukthusprest Christiania
1801: res. kap.
Akershus slott
1813: sogneprest Sørum
1820: Prost

1794: Petrus Willumsen Juel, født på Hedmark 1769, c. th. 10.7.1794 – 11.9.1794.

1795: Conf. som pers. kap. til Stange hos sogneprest Eric Leganger. P. W. J. omtales som studiosus, ellers ingen pers. oppl.[1]

1798: Conf. som prest ved Tugt- og Manufacturhuset i Christiania etter hr. Fredr. Schmidt.[2] En kopi av Stiftsdireksjonens kallsbrev, dat. 30.12.1797.[3]

1800: Søkte Eidanger sognekall.[4]

1801: Søkte Sigdal sognekall og ble foreslått av biskopen som nr. 1.[5] 10.7.1801 utnevnt til res. kap. til Aker. Han søkte samtidig også Eidsberg sognekall.[6]

1801: 10. juli 1801 er præsten ved Tugthuset i Chra. Peter Willumsen Juell udnævnt res. kap. ved Agershus slot og Aggers pr.gj.[7]

1801: Peter Willemssen Juell[8] kallsbrev som res. cap. til Aggershus slot og Aggers pr. gjeld etter avdøde hr. Povel Holst. Konsept til kallsbrev, J’s ansøkning påtegnet en attest av biskop Schmidt, dennes innberetn. om vakansen, og en liste over ansøkerne. Biskopen roser ham meget og innstiller ham som nr. 1.[9]

1802: Han søkte 1802 Land sognekall og ble av biskop Schmidt foreslått som nr. 2[10]

1803: Ble foreslått som sogneprest til Onsøy.[11] Ble likeledes foreslått (som nr. 2) til Oslo Hospitalskall.[12]

1807: Foreslått av biskop Bech (som nr. 2) som sogneprest til Ø. Toten, dersom det tidl. Toten sognekall ble delt.[13]

1809: Forseslått (som nr. 5) som sogneprest til Skien.[14]

1810: Ble av biskop Bech foreslått (som nr. 3) som sogneprest til S. Odal, dersom kallet ble delt.[15]

1811: Foreslått (som nr. 2) som sogneprest til Bamble.[16]

1813: Kallsbrev som sogneprest for Sørum og Frogners pr. gjeld etter dr. Einar Gudmundson. Konseptet, hans ansøkn. påtegnet av biskop Bech og stiftsamtm. Thygesen, en skr. fra Juell og biskopens innberetning om vakansen. Ansøkningen er meget lang. Han ble foreslått som nr. 2 av biskopen.[17]

Andre opplysninger:

1806:Enkefru justisrådinne Jentoft døde på Thorshaug i Aker 14.11.1806, og ble avert. av presten Peter Willemsen Juell.

1807: Om ham heter det i biskop Bechs visitasberetning fra Aker 24.5.1807: ”Den residerende Kapellan Hr. Juel, er en af de meget sjeldne embedsdygtige Præster og en Mand af saa megen gavnlig Virksomhed for Kirke-, Skole- og Fattigvæsenet, at hans Forfremmelse til et andet Embede vil for Aggers Menighed blive et ei let erstatteligt Tab”.[18]

1813: pastor Juel contra Jon Stabæk.[19]

Nevnt i Pavels Dagbøker v/ Hist. forening: 1812/13: s. 73, 74, 75, 78, 86, 129, 130,  135, 216, 224, 249, 280, 310.

1831: Hans segl finnes på en attest for sogneprest Johan S. Middelthon 6.10.1831.[20]

1827: Hans hustru Christine Ørbech J. f. Leganger, døde 28.12.1827.[21]

1838: 29.12.1838 er Prost i N. Rom. og sogneprest til Sørum P. W. J. etter ansøkning naad afsked fra provsteemb.[22]

1839: Død 19.2.1839.[23]

1840: Precl. skifte saml. i hans og forhen afd. hustrus bo. 22.1.1840.

Er nevnt i ”Stamtavle over Fam. Juell”: Sønn av sorenskr. på Hedemarken Hans Lemmich Juell og Anne Christine Lassen. Gift med Christine Ørbech Leganger, dtr. av sogneprest til Eidsvoll Hans Schreuder Leganger og 2. hustru Margrethe Munthe.[24]


[1] Norske Aabne Breve, 6.3.1795.
[2] Norske Aabne Breve, 12.1.1798
[3] Norske Indlegg, 12.1.1798.
[4] Kanselli-innl. 28.2.1800, Jonas Rein.
[5] Kanselli-innl. 10.7.1801, Morten A. Leigh.
[6] Kanselli-innl. 14.8.1801, Jens Holmboe.
[7] Coll. Tid/445.
[8] Han skrev selv slik.
[9] Kanselli-innlegg 1. dept. 10.7.1801.
[10] Kanselli-innl. 7.1.1803, Joh. Hans. Berg.
[11] Kanselli-innl. 2.12.1803, Ole R. A. Sandberg.
[12] Kanselli-innl. 16.3.1803, Mathias Siegvardt.
[13] Kanselli-innl. 17.6.1808, Frans Ph. Hopstock.
[14] Kanselli-innl. 30.3.1810, Stochfleth.
[15] Kanselli-innl. 25.3.1812, E. Rynning.
[16] Kanselli-innl. 8.11.1811, Paul Dürendahl.
[17] Kanselli-innl. 5.11.1813.
[18] Kanselli-innl. 24.6.1808, Memorial ang. St. Thomas kirke.
[19] Dok. i Tingsaker, Aker sskr. pk. 12.
[20] Kirkedept. Embedsans. 1832, Fr. hald sognekall.
[21] Gløersen: Dødsf. II, s. 213 og 214 med oppl. bl.a. om test. arvinger.
[22] Dept. Tid 1839 s. 15.
[23] Dept. Tid s. 176.
[24] F. O. Juell: ”Stamtavle over Fam. Juell”, Moss 1879.

 

Ø      Juel, Raphael Lund

1719: cand. th.
xxxx: Kap. i Tingvoll
xxxx: sogneprest til Huløer (Hvaløerne)
1733: sogneprest Vang, Hedemark

1719: Cand. theol. f. i Trondhjem 28.7.1695. Eks. 4.12.1719 haud illaud – 22.12.1719 laudabilis. Vil snart gjense sin fødeegn.[1]

1721: Søker Borgund sogneprest emb. hr. Raphael Juel capell. i Tingvold. paaberaaber sig at have fuldt lector Thomas von Westen paa hans misjonsreise i Finnmarken og ellers haver de beste caracterer til attestat og demiss.[2]

1733: Hr. Raphael Lund tidl. sogneprest til Huløer, kallsbrev som sogneprest til Vang, Hedmark.[3]

1742: Døde 142, Hr. Peder Dohn utnevnt i hans sted 6.10.1742.[4]

Avd. sogneprest Raphael Lund Juel, bev. ang. hans liks begravelse. Tillatelse til å la det stå ubegravet i 3 uker.[5]

Andre opplysninger:

Død 1742 som sogneprest til Vang, Hedm.[6]

1737: Hos ham opholder seg Helleborg Dop, ugift, 36 år, dtr. av prosten hr. Johan Dop.[7]

1742/45: Skifte etter hr. R. L. J., han etterlot seg enke, Hilleborg Omsted, og en sønn Hans Juel. Moren ble oppnevnt som formynder for ham.[8]

1751: 19.1.1751 hr. Peder Doon ang. skiftebrev etter afg. Raphael Juels enke sluttet 16.4.1751.[9]

 

Ø      Juul, Sven Brun

1800: stud. th. var sønn av proprietær Jacob Bentzen Juul, Kolvereid.[10]


[1] Ostermann, s. 57.
[2] Grat. prot. 1721 fol. 120.
[3] Norske Innlegg, 16.10.1733.
[4] Norske Innlegg.
[5] Norske Aabne Breve, 8.2.1743.
[6] Erlandsen, s. 455
[7] Bragernes geistl. sk. prot. 10/356.
[8] Skifteprot. for Hedm. og Østerd. prosti 1725-54, fol. 203-39.
[9] Chra. Consist Ret 74/218b.
[10] Gløersen: Dødsf., s. 196.

 

Ø      Juel, Thomas

1716: cand. th.
1716: cand. theol. f. i Trondhjem 23.2.1696. Eks. 20.1.1716 haud. contemn. – 11.7.1716 haud illaud. Oph. seg en tid i København.[1]

Andre opplysninger:

Som bilag til en skrivelse fra biskop Hersleb dat. 14.7.1731, er innført en liste over titler som var til salgs ved biskopens amanuensis Thomas Juel.[2]


[1] Ostermann, s. 44.
[2] SA. Prestearkiver, Aremark. Korrespondanseprot. 1, Kopibok 1731-42.

 

 

Ø Hr. Hans Knutsen

sogneprest til Holt 1577.

Han nevnes i et dokument datert 18.2.1577 i Aust-Agder-arkivet, Arendal (AA 31a):

”Wy Eptherschreffne Hans Knudsøn Sogneprest aa Holthe. Jon Ormsøn Lensmandt same stedz, ……”

 


 

Kontakt: webredaksjon / sekretær / styret
© Norsk Slektshistorisk Forening, 2005