| nettpubl. | NST | genealogen | strays | eur. aner | linker | søk
 
Digitalarkivet

Publisert:
10.11.2010

 

 

 

Pressemelding fra Riksarkivet

Rettsprotokoller på nett!
 
 10. november 2010

Nå kan du sitte hjemme i din egen stue og se i rettsprotokoller på Internett. Du kommer nært på dagligliv og lokale hendelser for 2-400 år siden, og du kan lese om drap og trolldom. Dette melder Riksarkivet i følgende pressemelding i dag.

Riksarkivet og statsarkivene har digitalisert nær 3.350 rettsprotokoller og gjør dem nå fritt tilgjengelig på Internett. Hvem som helst kan sitte hjemme i sin egen stue og bla i 1,5 millioner sider fra hele landet. De dekker foreløpig perioden 1594 - ca. 1800, men vil senere bli ført fram til 1900. Protokollene inneholder oversikt over behandlingen av alle typer lovbrudd og sivile saker i rettsvesenet. Materialet er håndskrevet, og de eldste protokollene kan være vanskelig å lese for oss i dag. Det forhindrer ikke at dette er et materiale som er populært både blant slektsgranskere og forskere.

At vi gjør materialet tilgjengelig på Internett vil gjøre det enklere for forskere og for slektsgranskere, siden de kan studere det uansett hvor de befinner seg. - Vi har satset bevisst på å digitalisere de mest brukte kildene, sier riksarkivar Ivar Fonnes. - Dette inngår i Arkivverkets oppfølging av digitaliseringsmeldingen. Fra før har vi skannet og publisert på Internet avleverte kirkebøker, tinglyste eiendomsdokumenter fram til 1950 samt arveskifter fra 1650-1850.

Riksarkivet og statsarkivenes digitaliserte kilder er tilgjengelig via www.digitalarkivet.no.

Direktelenke til tjenesten er http://www.arkivverket.no/URN:rg_read

 

Faktaark om rettsmateriale


Innholdet i rettsprotokollene (tingbøkene)

  • Forteller om hverdagsliv, krimalitet, økonomiske og sosiale forhold, hvordan folk levde og hva som var viktig for dem.
  • Rettsreferat med oversikt over saker som ble innstevnet for retten, både sivile søksmål og straffesaker.
  • Gir detaljerte beskrivelser av dramatiske hendelser som drap og anklager om trolldom.
  • Inneholder noen ganger direkte gjengivelse av hva som ble sagt i retten, og er en kilde som gir muligheter for å komme relativt tett innpå enkeltpersoner i en fjern fortid.
  • Gir opplysninger om forholdene i lokalsamfunnet, tidvis om folkelivet under tingsamlingen, og kan også gi indikasjoner om opposisjon og protester.
  • Gir opplysninger om eiendomstvister, arvetvister, gjeldssaker osv.


Lovgivning

  • Regler om føring av tingbok fra 1591, gjentatt flere ganger på 1600-tallet, og i Kristian 5.s norske lov (1687).
  • Det var sorenskriveren og byfogden som vanligvis hadde ansvar for å holde tinget og sto ansvarlig for å føring av protokollene.
  • Flere grupper hadde egen rettsforvaltning, bl.a. prester (geistligheten) og militære.
    Arkivmaterialet
  • Rettsprotokollene er håndskrevne, og ble ført inn i innbundne protokoller, kalt tingbøker eller justisprotokoller.
  • Etter hvert kom det i bruk flere protokollrekker: Ekstrarettsprotokoller (for rettsmøter utenfor tingstedet) og dombøker (der domsavsigelser ble notert).
  • Materialet omfatter rettsreferat fra alle nivå, fra de laveste, lokale tingrettene, helt til Herredagen på Akershus (til 1660) og Højesterett i København (fra 1660).
  • De eldste tingbøkene som er bevart er fra Jæren og Dalane (1613), Ryfylke (1616), Finnmark (1620) og Solør og Østerdalen (1633).
  • Rettsprotokollene er så langt digitalisert (skannet) frem til ca. 1800.
  • Rettsmaterialet videre frem til ca. 1900 vil bli digitalisert senere.
  • Til sammen gjøres rundt 3.350 protokoller fritt tilgjengelig.


Digitaliseringen

  • Rettsprotokollene er i hovedsak digitalisert fra mikrofilm. Noe er digitalisert direkte fra originalprotokollene.
  • Arkivverket har tre mikrofilmskannere.
  • Til sammen rundt 750.000 bilder er digitalisert. Hvert bilde utgjør et oppslag, altså ca. 1,5 millioner sider.


Bruken av rettsmaterialet

  • Sentral kilde for forskere som trenger opplysninger om dagligliv og lokale hendelser.
  • Gir slektsgranskere viktige familie- og eiendomsopplysninger, utfyller informasjonen i kirkebøker, folketellinger og skifter.
  • Viktig kilde for lokalhistorikere og bygdebokforfattere.

Eksempler på forskeres bruk av rettsmaterialet

  • Nils Johan Stoa, 2008: I hine hårde dage.
  • Nils Johan Stoa, 2010: Kjødets lyst. Fortellinger om synd og straff.
  • Erling Sverdrup Sandmo, 1999: Voldssamfunnets undergang. Om disiplineringen av Norge på 1600-tallet.
  • Eva Österberg og Sølvi Bauge Sogner (ed.), 2000: People meet the law.
  • Liv Marthinsen (red.), 1990: Tingboka som kilde.

For oversikt over en rekke hovedoppgaver, avskrifter m.m., se www.hf.uio.no/iakh/forskning/forskningsprosjekter/tingbok/

 

 

 

 

Kontakt: webredaksjon / sekretær / styret
© Norsk Slektshistorisk Forening, 2005