| nettpubl. | NST | genealogen | strays | eur. aner | linker | søk
 
Seminar

Sist ajourført:
23.11.2009

 

 

NAVNESEMINAR OG HØSTMØTE 2009

Rapport fra navneseminaret

lørdag 21. november 2009 på
Jernbaneverkets hovedkontor, Stortorvet 7 i Oslo

Av Lars Ove Wangensteen

Over 50 personer ankom Jernbaneverkets trivelige lokaler i Oslo lørdag 21. november for å delta på dette seminaret, mange kom langveisfra.


Det var stor interesse for NSFs navneseminar, og mer enn femti deltakere fulgte foredragene og debatten i Jernbaneverkets lokaler på Stortorvet i Oslo en lørdag i november 2009 (foto: Are S. Gustavsen)

Jernbanepersonalets slektsgranskerforening har ca 20 medlemmer, og hele åtte av disse var til stede og gjorde en fabelaktiv innsats for å gjøre seminaret trivelig. Jeg kan bare nevne tilretteleggingen av tekniske hjelpemidler i salen og den gode kyllinggryten med tilbehør som ble servert til lunsj. NSF stilte også med et sterkt mannskap som gjorde at totalinntrykket av seminaret ble meget positivt.

Temaet var normering av navn. Skal navn normeres eller ikke, og hvordan skal normalisering gjennomføres, ikke hvilke regler skal i så fall følges.
Bygdebokforfatterne som holdt innlegg var vel skjønt enige om at normalisering må til, men mange forhold gjør at dette praktiseres på forskjellig måte.

Det vil ta for lang tid å gå inn på dette her, men jeg kan nevne noen faktorer som ble nevnt:

  1. Lokale skrive- og uttalemåter, og tidligere tradisjon når det gjelder skrivemåten i eldre utgitte bygdebøker. Skal man følge denne tradisjonen eller gjøre noe helt nytt?
  2. Tidsklemma. Dagens bygdebokforfattere har knapt med tid. Dette gjør at de får for liten tid til å gjøre dype studier av navn, noe de alle synes er beklagelig. Alle synes det skulle drives mer navneforskning i Norge.
  3. Skal man normalisere etter skriveform eller utaleform? Skal man normalisere døpenavn, konfirmasjonsnavn eller bruke det navnet som står på gravsteinen? Det siste er vel mest sannsynlig det navnet personen selv brukte, og det man selv bruker er jo det man ”eier”.
  4. Skal det brukes ”sen”, ”sønn”, ”datter” eller ”dotter” som patronym? Et patronym er jo egentlig ikke et navn, men en opplysning. (min tanke gikk da til om hvorfor ikke bare føre til en ”s” etter faren fornavn. Arnes i stedet for Arnessønn (sen) eller Arnesdotter(datter) så ville den problematikken være løst for alltid).
  5. Det ble også påpekt at denne problematikken med navn vi sliter med i dag sannsynligvis er bare ”blåbær” i forhold til det våre etterkommere vil slite med. Det ble gitt eksempler på våre dagers navn, skifte av etternavn, justering av etternavn, våre nye landsmenns navn osv.

I det hele tatt en veldig lærerik dag med mange interessante fordrag som ble avsluttet med åpen diskusjon og mange benyttet sjansen til å uttrykke sin mening. Det var helt tydelig at dette seminaret var meget nyttig, og jeg håper det på sikt kan føre til at man kan komme til en slags enighet om en standard når det gjelder normalisering av navn.

Foredragsholdernes manusskript er overlevert NSF, og det ble opplyst at disse i en eller annen form skal publiseres av NSF.

 











 

Kontakt: webredaksjon / sekretær / styret
© Norsk Slektshistorisk Forening, 2006