| nettpubl. | NST | genealogen | strays | eur. aner | linker | søk
 
Nederland

Sist ajourført:
26.09.2008

Til:
Hovedsiden, Arbeidsgruppen
for europeiske aner

 

 

 
 

Søk på internett


Er du klar for nettsøk etter slekt i Amsterdam?

Av Are S. Gustavsen, 25. september 2008

Er du en av de som ønsker å ta et bitte lite steg ut i verden? Ikke så langt, bare ørlite utenfor vår egen stuedør, så å si. Jeg tenker på å gjøre en cybervisitt til et land som har pleiet nære forbindelser til Norge siden middelalderen. Og, så er det mange slektsforbindelser til dette landet. Jeg tenker på Holland, eller rettere sagt Nederland, for å være litt mer moderne og inkluderende. Det har nå åpnet seg en mulighet til å selv forske seg fram i nederlandske kilder, da i første rekke i kirkebøker fra Amsterdam.

Gemeentearchief, som er byarkivet i Amsterdam, gjorde en kjempejobb fra en gang på 1950-tallet til en gang innpå 1970-tallet, med å registere alle innførsler i alle kirkebøker fra 1564-1811. Grunnen til at man stoppet med 1811 har med at Napoleon endret strukturen i administrsjonen. Om jeg ikke husker helt feil så fantes det både katolske og protestantiske menigheter i Amsterdam, samt en jødisk menighet. Dette finner du raskt ut av ved å prøve deg fram på Gemeentearchief sin egen nettside: http://stadsarchief.amsterdam.nl/

Svært mange nordmenn bosatte seg i Amsterdam i løpet av 1600- og 1700-tallet. Disse vil nå være kun noen tastetrykk unna. Foreløpig er det bare dåpsinnførsler (doopen) som er er gjort søkbare gjennom databasesøk for hele perioden. Begravelser er søkbare for kirken De Nieuwe Ooster for årene 1955 – 1992.. Forhåpentligvis vil også trolovelser (vertrouwen) og begravelser (begraffen) for alle kirkene og hele perioden gjøres tilgjengelig etter hvert.

Kjenner du noen som er døpt i Amsterdam mellom 1564-1811? Nå kan du selv ta en titt på hvilke opplysninger som ble innført: https://stadsarchief.amsterdam.nl/archieven/archiefbank/indexen/index.nl.html

Se nedenfor for et en gjennomgang av hvordan du kan søke, ved et eksempel fra tiden omkring 1700.

Søkeksempelet: Frodesdatteren fra Nes i Slagen (Tønsberg)

Jeg vil ta utgangspunkt i en skipperborger i Tønsberg boende på Nordre Nes i Slagen, ved navn «Froer Rasmussen». Ifølge Oscar Albert Johnsen i Sem og Slagen bygdebok (Annen del, Slagen sogn, 1948, s. 1161) var Frode bruker fra ca. 1680-1712, og han hadde en datter «Maren, g. m. Mathias Olufsen Schop i Amsterdam».

Først må jeg innrømme at jeg har jukset litt. For det første har Torbjørn Steen-Karlsen for mange år siden transkribert et arveskifte fra Nes i Slagen 1699, hvor det fremgår at Frode selv hadde bodd i Amsterdam og at han sågar hadde vært gift der to ganger. Den nevnte Maren var Frodes datter av første ekteskap:

Schifte bref efter

frode Rasmussens Kiereste wed Nafn Gretiche Jansdaatter, Ao
1699 Dend 23 Octob, Hafe frode Rasmussen paa Næs paa byetangen, her under byens Jurisdiction Sorterende, af os underschrefne borgemester og Raad Samt byfoged og byschrifwer med 2de Vurderingsmend, Peder Larsen og Jens Hendrichsen werit begierende, wi wille forfatte en Rigtig Registrering, paa hans Midler og formue, til Schiffte og deeling Jmellem Hannem, og hans med Elsten Hustrue wed Nafn Ingeborg Haaschelsdaatter, som hand weret gifft med Amsterdam udj Holland :I: Hvorfra hand for 3 Aar siden er hid kommen til hans foreldris brug, og Aasædes Auflede Daatter, Neml. Maren Frodesdaatter, Efftersten Hand foregifwr A hafwe effter sin sidste Sl: hustrue wed Nafn Gretiche Jansdaatter, som med hannem boede og døde udj fornefnte Amsterdam, giort Rigtighed med hendes arfwinger i Holland, og derfor nu wilde Ligeledes, wed Louglig Richtighed, giøre fra sig denn hans med første Hustrue Auflede datter paa det her i fremet uden Kraufwed de hwad hun effter sin Sl: Moder schulle hafwe i arf, Efftersten hand er end gl: Mand, og sig udj et Nyet Ægteschab Hafwer undladt, Lod derfore til hannem Rigtighed fremschaffe til Registrering, som af forbemeldte Vurderings Mend er Taxerit hans boe og Midler, som effterfølger,

Utdrag av transkripsjon av Torbjørn Steen-Karlsen
ferdigstilt 16. mai 1996, uthevinger er ved undertegnede.

Så må jeg innrømme at jeg har jukset én gang til: Under et besøk ved Gemeentearchief rett før påske 2002, da de fortsatt holdt til i Amstelstraat 67, fikk jeg hjelp av arkivar Harmen Snel til å gjenfinne Frode Rasmussen. Snel kunne fortelle at etternavnet Rasmussen som oftest ble bokstavert Erasmus (altså på latinsk måte). Når det gjeldt fornavn Frode, mente han at dette lett kunne ha blitt til Floris på hollandsk. Amsterdam ble, som noen kanskje kjenner til, stiftet av grev Floris i 1275. Og siden mitt besøk lå forut for beslutningen om at registerkortene skulle finne sin vei til databaseprogrammene, så kunne han etter kun 4 ½ minutts leting blant index-kortene i hyllene (seksjon for Genealoogie) oppdrive en Floris Errasmus som 19. mai 1680 var oppført som far til en datter Marrjtije. Dette var i 2002 intet mindre enn voldsomt imponerende. Hvilket annet byarkiv i Europa eller verden for den saks skyld kunne oppvise noe slikt. Men det har jo også blitt bedre. I dag kan jeg gjenta det samme som for 6 ½ år siden på kortere tid enn 4 ½ minutt, men da også fra hvor som helst i verden. Se bare selv:

Søkebildet etter at jeg har søkt etter «Flor*» og «Er*» i alle roller mellom 1680 og 1700 og fått ett positivt treff med Floris Errasmus som far (Vader) til et barn (kind):

NB: Husk å bruke en asterisk (*) som trunkeringstegn/wildcard, da dette angir at du ikke kjenner bokstaveringen for ett eller flere tegn. Bruker du et spørsmålstegn (?) så vil dette angi at det kun er ett eneste tegn som er ukjent, dermed vil du ofte begrense søket mer enn ønskelig. Ortografien var like vaklende på hollandsk som på norsk på denne tiden.

Her har jeg merket feltet (venstre musetast) og kopiert det (høyre musetast):

kind

Marritje

vader

Floris Errasmus

moeder

Engeltjen Cornelis

doop

19 mei 1680

religie

Evangelisch-Luthers, Lutherse Kerken

bron

164 p.120

Vi ser her at i 1680 er ikke faddere eller navn på prest oppført (jevnfør eksemplet fra 1716 nedenfor), men vi får det minumum vi trenger, nemlig navn på barnet med dets far og mor, dåpsdato, hvilken kirke og kirketype, samt kilde (bron).

At det dreide seg om den rette personen kunne den godeste Snel bekrefte da det fantes et trykt formular fra 1693, hvor denne Floris Errasmus før inngåelse av sitt annet ekteskap i Amsterdam er kalt Floris Erasmus van tonsbergen. Hvordan dette gikk til, vil jeg imidlertid komme tilbake til i en annen sammenheng.

Da jeg allerede har funnet at Frode han har en datter ved navn Maren, som i hollandske kilder fremstår som Marrijtje, vil jeg måtte søke trunkert med «Mar*» og «Flor*» som søkebegrep. Da henholdsvis som fornavn (Voor) og etternavn (Acther). Noen ganger må man prøve seg frem med mellomnavn (tussen).

Eksempel på hvordan søkebildet kan se ut etter at jeg har søkt på «Mar*» og «Flor*» i rollen som mor (Moeder) mellom 1700 og 1730 for å finne Maren/Marette Frodesdotter i kildene:

Vi ser av de 15 treffene jeg har fått så stemmer de 6 som «matcher» mot Mattis Rolvsson Schaap. Legg merke til at bokstaveringen varierer for både ham og henne. Samtidig ser vi at opplysningen gitt i gårdshistorien for Nes avviker, ved at Mattis i hollandske kilder opptrer med et annet patronym og at rotvokalen i etternavnet hans ikke er «o», men «a». I dette tilfelle to a’er, da dette er den hollandske måten å angi at det skal være en lang vokal.

Så har jeg valgt meg ut innførselen fra 1716 for å finne navnet på barnet, som viser seg å være Saartje, altså en diminutivsform som betyr «lille Sara.

Her har jeg merket feltet (venstre musetast) og kopiert det (høyre musetast):

dochter

Saartje

vader

Mattheijs Roelofsz

moeder

Marrijtje Floris

getuigen

Hendrik Roelofsz
Catrina Roelofs

pastor

Heinrich Michels

doop

23 december 1716

religie

Evangelisch-Luthers, Lutherse kerken

bron

200 p. 96 (folio 50) nr. 3

Datteren Sarke (Saartje) er oppført med faren Mattis Rolvsson (Mattheijs Roelofsz) og moren Marette Frodesdotter (Marrijtje Floris). Vi får navnet på fadderene (getuigen), presten, hvilken kirke det er snakk om og til slutt en kildereferanse (bron).

Søkefunksjonen er lagt opp slik at ved å klikke på den aktuelle innførselen, så kommer man direkte inn i et bilde hvor man mot betaling kan bestille en kopi av den faktiske kirkebokssiden. Jeg gjetter på at dette vel også grunnideen med å gjøre kirkebøkene og de andre kildene søkbare på internett. Det åpner seg dermed en ny inntektskilde for arkivet ved salg av originalkopier og man får mer penger til aktverdige formål.

Jeg har med dette gitt en første lille innføring i hvordan det søkbare registeret kan brukes. Det finnes trolig mange andre muligheter her, og med litt godvilje kan man lese seg til det meste selv om hollandsk avviker litt fra hva ørene og øyne er umiddelbart vant med. Har man bakgrunn i nordiske språk, supplert med litt engelsk og kanskje tysk, så kommer man langt.


 


 

Kontakt: webredaksjon / sekretær / styret
© Norsk Slektshistorisk Forening, 2008